Det foretas målinger av HFK med tilsvarende instrumenter som på Zeppelinstasjonen andre steder i Europa: Mace Head på Irland, Jungfraujoch i de sveitsiske alper og Monte Cimone i Italia. Disse fire stasjonene hører inn under målenettverket SOGE for halogenerte klimagasser (System for observation of halogenated greenhouse gases in Europe).

Målingene fra Zeppelinfjellet ligger på et noe lavere nivå enn ved disse stasjonene. Det er som forventet siden Zeppelinfjellet ligger lengre vekk fra kildene. Derimot stemmer trendene som er observert for HFK i Ny-Ålesund godt overens med trendene observert ved de andre stasjonene.

Ozonnedbrytende gassene fases ut

Hydrofluorkarboner brukes som erstatning for de ozonnedbrytende gassene klorfluorkarboner (KFK), som også er sterke klimagasser. KFK er regulert gjennom Montrealprotokollen, som ble vedtatt i 1987.

Industriland skulle i følge protokollen ha faset ut bruken av KFK innen 1996, mens utviklingslandenes skal fase ut bruken av KFK innen 2010. Det er nå forbudt å bruke KFK i alle industrialiserte land, med unntak av bruk i kjemiske analyser og som drivgass i astmaspray.

Norge har oppfylt alle forpliktelser i Montrealprotokollen og EUs mål for reduksjoner. Målt i ozonreduserende evne, er forbruket av ozonreduserende stoffer redusert med 98 prosent siden 1986.

Selv om de globale utslippene av KFK er blitt betydelig redusert de siste årene er det ikke registrert noen merkbar nedgang i konsentrasjonen; heller en svak økning. Dette henger trolig sammen med at disse gassene har veldig lang levetid i atmosfæren

HFK-bruken øker i takt med KFK-nedtrapping

Det siste tiåret har bruken av HFK økt i takt med nedtrappingen av KFK over hele verden. Typiske bruksområder er som kuldemedium i kjøle- og fryseanlegg, i luftkondisjoneringsanlegg i biler, i brannslukningsapparater og som blåsemiddel i skumplast.

Her i landet er kjøle- og fryseanlegg det klart viktigste bruksområdet for HFK. Kun en veldig liten andel av gassen slipper ut årlig fra de fleste anlegg med HFK. Denne tregheten i systemet gjør at HFK-utslippene stiger langsommere enn bruken.

Gir et bilde av den globale tilstanden

HFK-forbindelsenes levetid i atmosfæren er mye kortere enn for de fleste KFK-er, men likevel såpass lang at de blander seg godt i atmosfæren (HFK-134a: 14 år, HFK-125: 29 år). Det vil si at HFK-konsentrasjonene som måles i Ny-Ålesund gir et bilde på den globale tilstanden når det gjelder utslipp av disse gassene.

Til tross for tregheten i systemet som gjør at utslippene av HFK har et etterslep på flere år i forhold til bruken, øker nå konsentrasjonene av de mest benyttede HFK-er med hele 20 prosent fra ett år til et annet. Utslippene vil dessuten trolig fortsette å øke fordi mengden HFK som er lagret i produkter er stor, og bruken økende. Det vil sannsynligvis ta flere år før HFK-bruken stabiliseres fordi det fortsatt er noen år igjen til utviklingslandene skal ha faset ut KFK.

Norske tiltak for å redusere HFK-utslipp

Norge er et av få land som har innført restriksjoner på bruk av hydrofluorkarboner. 1. januar 2003 ble det innført miljøavgift på import og bruk av HFK med en avgiftsats på 180 kroner per tonn CO₂-ekvivalent. Det vil også iverksettes en refusjonsordning for disse gassene i løpet av 2004. Det vil trolig ta noen år før vi vil registrere om dette gir nedgang i HFK-utslippene, på grunn av det tidsmessige etterslepet mellom bruk og utslipp som beskrevet over.

EU vil ha restriksjoner

I Europa ellers er det kun Danmark, Sverige og Østerrike som har innført virkemidler for å redusere HFK-utslippene. EU-kommisjonen har nylig sendt et utkast til direktiv som regulerer bruken av HFK på høring. Her foreslår de en rekke restriksjoner, som plikt til reduksjon av lekkasje, plikt til gjenvinning og forbud mot bruk av HFK innenfor enkelte bruksområder (for eksempel til bruk i luftkondisjoneringsanlegg i biler). Det forventes at direktivet vil vedtas i løpet av 2004.

FNs klimapanel (IPCC) er i ferd med å skrive en rapport om ozonnedbrytende gasser og erstatninger for disse. De ser spesielt på klimaeffekten til disse gassene, samt på sammenhengen mellom klima- og ozonproblematikk. Rapporten vil sendes på en første høring i mars-april 2004 og forventes ferdigstilt i 2005.