Resultatene kommer fram i sammendragsrapporten om overvåkingen av langtransporterte luftforurensninger i 2003 som en rekke forskningsinstitutter har utarbeidet for Statlig program for forurensningsovervåking. SFT og Direktoratet for naturforvaltning (DN) har ansvaret for disse omfattende overvåkingsprogrammene av norsk natur.

Fortsatt alvorlige forsuringsskader

Forsuringsskadene på bunndyr og små krepsdyr er fortsatt alvorlig i de sørlige delene av Østlandet, på Sørlandet og på Vestlandet. I resten av landet er det mindre skader på disse dyregruppene, men også i enkelte innsjøer i de nordlige områdene av Østlandet og i fjellområdene i Sør-Norge er det innsjøer der dyra viser markert skade.

Mange skadde og døde fiskebestander

Så langt har forsuring tatt livet av rundt 9600 fiskebestander og ført til betydelig skade på ytterligere 5400 bestander.Det er særlig i Agder-fylkene at skadene på fisk er store, men også i Rogaland og Telemark er fisken skadet.

Tegn til bedring

Undersøkelsene i 2003 viser at det er tegn til bedring i skadebildet, både for fisk og andre dyregrupper. Årsaken er at utslippene i Europa er redusert med over 60 prosent siden 1980. Tilførslene av svovel til Norge har gått ned og svovelkonsentrasjonene i vann har avtatt med mellom 40 og 70 prosent. Dette har bedret vannkjemien og gitt mindre giftig aluminium for fisk.

Svovel reduseres ikke like mye som før

Tilførslene av svovel reduseres ikke like mye som før. De siste tre-fire årene er konsentrasjonene av svovel i nedbør omtrent uendret i Sør-Norge. Et viktig bidrag til bedringen i vannkvalitet er at en nedgang i sjøsalter siden 1990-tallet har gitt høyere syrenøytraliserende kapasitet. Vi kan derfor risikere forsuringsliknende episoder hvis kraftig uvær eller vinterstormer fører større mengder av sjøsalter inn i vassdragene.

Bedre kvalitet i fjellvann

Modellberegninger viser at de innsjøene i fjellområdene i sentrale deler av Sør-Norge som har vært forsuret, vil få tilbake en vannkvalitet som gjør at fisk kan overleve der. En rekke innsjøer i de fire sørligste fylkene vil imidlertid aldri få en vannkvalitet som gjør at ørret kan overleve der. Usikkerheter om framtidige virkninger av nitrogen og mulige klimaeffekter bidrar også til usikkerhetene om framtidige forbedringer i vannkvalitet.

Ørret er mer følsom for surt vann

En ny undersøkelse fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Norsk institutt for vannforskning (NIVA) viser at ørret er mer følsom for surt vann enn tidligere antatt. Dette betyr at det vil ta lengre tid før forbedring inntrer og større områder enn tidligere beregnet vil fortsatt forbli fisketomme.

Reduserte utslipp av nitrogen

Utslippene av nitrogen er redusert med rundt 25 prosent siden 1990. Flere målestasjoner viser tydelig lavere tilførsel av nitrogen med nedbøren de senere årene. Nitrogen kan bidra til forsuring og til gjødslingsvirkninger på land og i fjordområdene.