En ny rapport fra Kystovervåkingsprogrammet viser at mengden partikler i kystvannet har økt over lengre tid og gitt mer grumsete vann og nedslamming av bunnen. Naturinngrep og endret bruk av landjorda, sammen med klimaendringer, er de sannsynlige årsakene til økende partikkelavrenning fra land.

Sukkertaren forsvinner

Nye undersøkelser dokumenterer at sukkertaren har gått sterkt tilbake. Den store, skogdannende taren er erstattet av et teppe av trådformede alger som nå dekker bunnen. Det viser målinger ved Buøya (Aust-Agder), Vakerholmen (Vestfold) og Kongsholmen (Vestfold) langs kysten av Skagerrak.

Tilsvarende endringer er funnet i sammenlignbare områder i Sverige. Endringene av vegetasjonen fører også til at partiklene lettere fanges i algeteppet. Dette gjør det vanskeligere for tareskogen å komme tilbake.

Grunn til bekymring

- Observasjonene er bekymringsfulle. Hvis utviklingen fortsetter, vil økosystemene langs Skagerrakkysten endres og dette kan få konsekvenser for hele kystmiljøet, sier assisterende SFT-direktør Trond Syversen.

For eksempel kan det få betydning for høstbare arter, som torsk, krabbe og hummer, som har oppvekst- og leveområder i tareskogen. Det er imidlertid for tidlig å fastslå hvilket omfang problemet har, hva konsekvensene kan bli og hvilke tiltak som bør iverksettes. SFT følger tilstandsutviklingen gjennom overvåking og vurderer behov for tiltak.

Avrenning fra land en viktig kilde

De viktigste kildene til partiklene er avrenning fra land, lang­transporterte tilførsler og algeoppblomstringer. Hvilke kilder som er viktigst, varierer gjennom året og også fra år til år. Kystovervåkingsprogrammet viser at partikkelmengden og nitrogen i kystvannet har økt, og at det er en tydelig sammenheng mellom mengde og avrenning fra land. Naturingrep og endret arealbruk er to viktige årsaker som bidrar til økt avrenning fra land. Vi ser en økning i både lokale og langtransporterte tilførsler, men kan i dag ikke avgjøre hvilken som har størst betydning.

Klima påvirker på flere måter

Klimaendringer har trolig forsterket økningen i partikkelbelastningen. Fra 1990 og til i dag har det vært overveiende varme vintre og urolig vær med mye nedbør. Dette har ført til økt jorderosjon, og dermed mer partikler i kystvannet. Det har også vært høyere frekvens av sørlige vinder i perioden 1990–2003. Disse værforholdene kan ha gitt større langtransport av vannmasser fra kontinentet til Sørlandskysten. Vannmassene fra kontinentet fører trolig med seg store mengder partikler.

I følge klimaprognoser kan vi også framover forvente markert økning i vinternedbøren i Sør-Norge. Mer partikler og økt nedslamming på denne årstiden kan gjøre det enda vanskeligere for sukkertare å vokse opp igjen. Taren er spesielt utsatt i vinterhalvåret fordi det er på denne tiden spiring og etablering skjer.

Kystovervåkingsprogrammet

Kystovervåkingsprogrammet skal bidra til å gi oversikt over miljøtilstanden for næringssalter og effekter av disse. Programmet er en del av Statlig program for forurensningsovevråking, som administreres av SFT.  Norsk intsitutt for vannforskning (NIVA) har hovedansvaret for overvåkingen, med bistand fra Havforskningsinstituttet.