I forbindelse med det felles nordiske prosjektet er det tatt prøver fra blant annet fisk, vann, sediment og sigevann. I Norge ble det tatt prøver i og ved Mjøsa. Foreløpige resultater viser funn av PFAS i disse prøvene. Det er likevel ikke noe som tyder på at dette er et spesielt Mjøsa-problem.

Trenger mer kunnskap

- En utfordring har vært at vi har begrenset kunnskap om PFAS, blant annet fordi PFAS rett og slett har vært vanskelige å påvise. Det er først nå vi begynner å få mer kunnskap om PFAS i miljøet, sier avdelingsdirektør Anne Mari Opheim i SFT.

Det forskerne vet, er at stoffene brytes svært langsomt ned i miljøet, og de kan ha negative helsemessige effekter. Undersøkelser av ulike dyrearter kan tyde på at PFOS også kan oppkonsentreres i næringskjeden. Prosjektet i regi av Nordisk ministerråd er noe av arbeidet som blir gjort for å øke kunnskapen om disse stoffene.

Flere PFAS-prosjekter i Norge

I tillegg har SFT i 2004 startet en kartlegging av flere miljøgifter i Norge der fellesnevneren er at forskere og myndigheter vet relativt lite om utberedelse og alvorlighetsgrad. Her undersøkes fem norske vann og vassdrag for PFAS-forbindelser.

Det jobbes parallelt med en materialstrømsanalyse for PFOS og PFOS-relaterte forbindelser som kartlegger bruk og mengder av disse stoffene i forskjellige produkter. Denne analysen forventes også klar tidlig i høst.

Handlingsplan under arbeid

SFT lager også et forslag til handlingsplan for PFAS.

- Så snart vi har samlet trådene fra alt arbeidet som nå pågår, vil SFT komme med tiltaksforslag, sier Opheim.

Når det gjelder en foreløpig vurdering av giftighet og helsefare forbundet med PFAS, har Mattilsynet bedt Vitenskapskomiteen for mattrygghet om å vurdere nivåene som er funnet i de norske fisk- og vannprøvene. Se mattilsynet.no

Fakta om PFAS og PFOS

• Perflouralkylerte stoffer (PFAS) er samlebetegnelsen på en gruppe kjemiske forbindelser som inneholder perflourstrukturer.      
• Innenfor denne gruppen finnes de svovelholdige forbindelsene med karbonkjedelengde på åtte, de såkalte perfluoroktylsulfonat (PFOS) forbindelsene, som kanskje er den gruppen det har vært mest fokus på.      
• PFOS-forbindelser har vært benyttet i ulike industri- og forbrukerprodukter siden 1950-tallet. Verdensproduksjonen i dag er cirka 9000 tonn per år. Forbindelsene brukes for eksempel i rengjøringsmidler, maling, lakk, voks, poleringsmidler til gulv, impregneringsmidler for tekstiler og sko, brannslukkingsmidler, offshorekjemikalier, biocider og fotokjemikalier.      
• PFOS er funnet i dyr og mennesker over store deler av verden, inkludert marine pattedyr i arktiske områder (Spitsbergen). Studier viser at PFOS-forbindelser brytes svært vanskelig ned i naturen, og kan bioakkumuleres i mennesker og dyr.      
• Studier har vist at PFOS er giftig for vannlevende organismer.      
• Enkelte  PFAS og PFOS-relaterte forbindelser er oppført på miljøvernmyndighetenes prioritetsliste og den reviderte Obs-listen.