Tilførslene av næringssalter, både menneskeskapte og naturlig avrenning, overvåkes gjennom Elvetilførselsprogrammet, som gjennomføres av Aquateam på oppdrag fra SFT gjennom Statlig program for forurensningsovervåking. I tillegg beregnes de menneskeskapte bidragene og hvilke kilder de stammer fra.

Menneskeskapte tilførsler til Skagerrakkysten

Teotil-modellen, utviklet av Norsk institutt for vannforskning (NIVA), har beregnet at de menneskeskapte tilførslene av fosfor til Skagerrakkysten ble redusert med 64 prosent fra 1985 til 2002, mens nitrogen ble redusert med 41 prosent. I indre Oslofjord er den menneskeskapte reduksjonen av nitrogen beregnet til 64 prosent. I dette området har alle de store kommunale avløpsanleggene nitrogenfjerning.

Næringssalter ved elveutløpene

Målinger gjennom Elvetilførselsprogrammet viser at de totale tilførslene til Skagerrakkysten dea elveutløpene har en svak økning i perioden 1990–2002. Dette til tross for de beregnede reduksjonene i de menneskeskapte utslippene.<</p>

I samme periode har det også vært en svak økning i tilførslene av partikler med elvene til Skagerakkysten. Disse økningene i tilførsler kan skyldes mildere vintre som har gitt økt avrenning fra landarealer.

Forskjeller mellom beregninger og målingene

Forskjellene mellom beregninger og målte tilførsler skyldes blant annet at modellen umiddelbart tar med effekten av gjennomførte tiltak i landbruket, som i virkeligheten ikke vil gi reduserte utslipp før etter flere år. I modellen er dessuten bakgrunnsavrenningen beregnet med et fast tall gjennom hele perioden, mens det i virkeligheten endres fra år til år.

Kilder til de norske utslippene til Skagerrak

Modellberegningene viser at avrenning fra jordbruket er en større kilde til utslippene av nitrogen og fosfor enn tidligere antatt. De største menneskeskapte kildene til utslipp av nitrogen på Skagerrakkysten i 2002 er jordbruket (56 prosent) og kommunalt avløp (37 prosent). Også for fosfor er jordbruket største kilde til menneskeskapte utslipp med 47 prosent.

Økning i utslippene i øvrige kystområder

De menneskeskapte utslippene av nitrogen og fosfor på kyststrekningen Stad-russergrensa har økt betydelig i perioden 1985-2002. Dette skyldes først og fremst økt produksjon av oppdrettsfisk. Kyststrekningen fra Stad til russergrensa er imidlertid ikke et problemområde med hensyn til overgjødsling. Norge har heller ingen forpliktelser om reduksjoner knyttet til disse områdene.

Fra Lindesnes til Stad er det noen mulige lokale problemområder som SFT vil vurdere nærmere.

Tre overvåkingsprogrammer

Tre overvåkingsprogrammer følger effektene av overgjødsling i Skagerrak, som er det mest sårbare området. Se lenker til programmene i menyen til høyre.

Økt vekst av planteplankton

Resultatene fra disse programmene viser at tilførslene fører til økt vekst av planteplankton som gir mer grumsete vann, nedslamming, mindre lys og dårlige vekstforhold for algene i dypet.

Økt vekst av planteplankton fører også til at det blir mindre oksygen i dypvannet, og dette gir dårligere leveforhold for dyr som lever på og nær bunnen. Tilførslene gir også mer ”grønske” på strendene. Kystovervåkingsprogrammet har nylig dokumentert at sukkertaren er utsatt som følge av økende mengde partikler.

Norske forpliktelser

Norge er gjennom Nordsjøavtalene forpliktet til å redusere de menneskeskapte utslippene av fosfor og nitrogen til kyststrekningen svenskegrensa-Lindesnes (Skagerrakkysten) med 50 prosent i forhold til basisåret 1985.

Målet ble første gang undertegnet under den andre Nordsjøkonferansen i 1987, og ble senest gjentatt i Bergendeklarasjonen i forbindelse med den femte Nordsjøkonferansen i 2002. Overvåkingen viser at Norge har nådd målet for fosfor, men ikke for nitrogen.

Behov for nye tiltak?

Fra Stad og nordover gir ikke overvåkingen eller avtaler grunnlag for å si at det er behov for tiltak. Fra Stad til Lindesnes er det noen områder ved Bergen og Stavanger som SFT vil utrede nærmere. Kysten fra Svenskegrensa til Lindesnes er et følsomt område for overgjødsling.

De viktigste kildene er langtransporterte tilførsler og avrenning fra jordbruk. Overvåkingen viser at tilførslene gir bekymringsfulle effekter. SFT vil følge tilstandsutviklingen gjennom overvåking og vurdere behov for tiltak.