På oppdrag fra SFT har Norsk Polarinstitutt analysert innholdet av miljøgiften deka-BDE i polarmåke. Akvaplan-Niva har også gjort funn av deka-BDE i polarmåker i Barentsburg på Svalbard. I tillegg viser nye analyser utført av Veterinærinstituttet/Norges Veterinærhøgskole at deka-BDE også finnes i isbjørn. Denne miljøgiften er ikke målt tidligere i isbjørn.

Overraskende langtransport

Resultatene bekymrer forskerne fordi det ikke er kjente kilder til deka-BDE i Arktis, og fordi en trodde at stoffet ikke kunne transporteres over store avstander. SFTs undersøkelse i 2003 ga funn av deka-BDE i mose. Disse funnene ga den første indikasjonen på atmosfærisk transport, og dermed muligheten for langtransport.

Dette var oppsiktsvekkende og ble lagt merke til da resultatene ble lagt fram for EU. At stoffet nå blir funnet i Arktis, er ytterligere dokumentasjon som tyder på at stoffet kan langtransporteres.

Deka-BDE: Er funnet i isbjørn og polarmåke. Begge artene står øverst i næringskjeden i drivisen, og funnene styrker dokumentasjonen for at deka-BDE kan langtransporteres og bioakkumuleres. En har ingen god forklaring på hvorfor en finner deka-BFH i isbjørn og i egg fra polarmåke.

Bioakkumulering

I teorien skulle stoffet ikke hopet seg opp i næringskjeden (bioakkumuleres) på grunn av dets egenskaper. Men flere funn i senere tid gir signaler om at stoffet likevel kan bioakkumuleres. Norsk Polarinstitutt har i samarbeid med kanadiske laboratorier analysert en rekke miljøgifter som er funnet i blod og egg av polarmåke, og deka-BDE var blant stoffene som ble påvist. Deka-BDE er tidligere også funnet i rovfugl blant annet i Sverige (vandrefalk, spurvehauk).

Deka–BDE i prøver fra isbjørn

Veterinærinstituttet/Norges Veterinærhøgskole har gjort analyser av prøver fra åtte isbjørn fra Svalbard. Prøvene er tatt i perioden 2001 – 2003. Funnene er deka-BDE er lave, men påvisbare. Funnene i isbjørn forsterker dokumentasjonen på at stoffet kan bioakkumuleres i næringskjeden.

Tiltak til vurdering

I EU vurderes stoffet i EUs program for risikovurdering, og de norske resultatene på polarmåke og isbjørn er en del av beslutningsgrunnlaget. Samtidig arbeider EU med tiltak for å redusere utslippene, og på bakgrunn av de siste funnene bør også EU vurdere et forbud.

Både Norge og EU har vedtatt forbud mot bruk og omsetning av de to farligste bromerte flammehemmerne: penta- og okta-BDE fra henholdsvis 1. juli (Norge) og 15. august (EU) 2004.

Uklart om virkninger

Et forsøk har vist adferdsendringer hos mus, noe som gir grunn til bekymring, men disse resultatene er svært omstridte. Det finnes også resultater som tyder på at deka-BDE kan brytes ned til blant annet penta- og okta-BDE.

Viktig å handle raskt

Tidligere erfaring med PCB viser at det tar lang tid fra stoffet blir forbudt å produsere til konsentrasjonene i naturen reduseres. Selv om penta- og okta-BDE nå er forbudt, kan det gå lang tid før man ser resultater av tiltakene i form av reduserte nivåer i Arktis. I mellomtiden kan en forvente at nivåene i Arktis vil øke.