Til toppen av siden

Fremdeles god vannkvalitet i ytre Oslofjord

07.05.04 De åpne områdene i ytre Oslofjord har forholdsvis god vannkvalitet, viser en ny undersøkelse. Innover i fjordarmene er det tydelig at lokale tilførsler påvirker vannkvaliteten. Det blir derfor lokalt dårlige oksygenforhold i dypet og grønske i fjæra.

Dette går fram av resultater fra programmet for overvåking av påvirkninger fra tilførsler av næringsstoffer i ytre Oslofjord. Undersøkelsene er gjennomført av Det Norske Veritas på oppdrag fra Fagrådet for Ytre Oslofjord og SFT.

Overvåkingsprogrammet for Ytre Oslofjord startet i 2001 og skal gå i fem år. Det foretas ulike undersøkelser en rekke steder. Overvåkingsprogram for ytre Oslofjord: Startet i 2001 og skal gå i fem år. Det foretas ulike undersøkelser en rekke steder i ytre Oslofjord.


Lokal påvirkning

Grad av overgjødsling (eutrofistatus) i fjorden blir påvirket av tilførsel av næringssalter som fosfor og nitrogen fra elver, og utslipp fra lokale kilder. De områdene som er mest påvirket ser ut til å være Frierfjorden, Tønsbergområdet øst for Nøtterøy, Krokstadfjorden, Singlefjorden-Hvaler og Ringdalsfjorden.

Ulike oksygenforhold

Oksygenforholdene er viktig for fisk og andre marine dyr, og konsentrasjonene i dypvannet er generelt gode. Dette gjelder særlig de åpne, ytre områdene hvor forholdene har endret seg lite de siste fire årene. I Drøbaksundet er det noe nedgang i oksygenkonsentrasjonene, men tilstanden er fortsatt god. I Breiangen har nivåene avtatt ytterligere og her er tilstanden mindre god. 

I lokale fjordarmer varierer oksygennivåene fra god til dårlig til svært dårlig. Terskelfjorder med lokale utslipp og liten utskiftning av dypvannet har de dårligste forholdene.

Variasjon i næringssaltkonsentrasjoner

Tilstanden i de åpne fjordområdene klassifiseres som meget god til god, både sommer og vinter. I de lokale fjordområdene er det betydelige variasjoner, med dårligst forhold på stasjonene med stor ferskvannspåvirkning, nær større kommunale utslipp eller tilførsler fra landbruksområder.

Mer grønske på grunn av overgjødsling

Stasjonene i Grenlandsområdet, Larvik, Svelvikområdet og Hvaler-Singlefjorden domineres av grønnalger og viser klare tegn på overgjødsling og ferskvannstilførsler. Forekomstene av store flerårige tangarter (brunalger) er blitt redusert fra 2002 til 2003. Samtidig har det vært en klar økning av kortlivede trådformede grønnalger (grønske). Det er også verdt å merke seg sukkertare har forsvunnet fra en stasjon i Sandefjordsfjorden, hvor denne arten tidligere ble registrert.

Færre arter i Ringdalsfjorden

Dyrelivet på fjordbunnen (bløtbunnsfaunaen) blir påvirket av overgjødsling og dårlige oksygenforhold. Det er overvåket på tre stasjoner i 2003: Rauø, Torbjørnskjær og Ringsdalsfjorden. De to stasjonene i åpne områder har god tilstand, og den negative utviklingen som tidligere er sett på Rauø, har stoppet. Stasjonen i Ringdalsfjorden har vist  nedgang i antall arter og individer de siste tre årene.

Landbruket en kilde til overgjødsling

Tilførslene av næringssalter fra landbruket er større og betyr mer for påvirkninger av vannkvaliteten i fjorden enn utslippene fra bosetting. Landbrukets bidrag er 32 prosent for fosfor og 38 prosent for nitrogen av totale utslipp. De kommunale renseanleggene bidrar med henholdvis 7 prosent og 14 prosent av totale utslipp. 

Det er for tidlig å trekke noen endelige konklusjoner om tiltak for å minske overgjødslingen, men resultatene kan så langt tyde på at en i første omgang må se på mulighetene for å redusere avrenningen fra landbruket.

Fagrådet for Ytre Oslofjord

Fagrådet er et samarbeidsorgan for kystkommunene langs ytre Oslofjord fra svenskegrensen til Telemark fylke. De og har blant annet som oppgave å overvåke og informere om miljøtilstanden i ytre Oslofjord. Hovedtrekkene i rapporten for 2003 blir presentert fredag 7. mai på fagrådets møte i Fredrikstad. Endelig rapport vil være klar i løpet av mai.

Til toppen av siden

Tema


Til toppen av siden