Klikk på kartet for større versjon Handlingsprogrammet for Mjøsa er et samarbeid mellom SFT, Mattilsynet, Fylkesmannen i Hedmark, Fylkesmannen i Oppland, Nasjonalt folkehelseinstitutt og Vassdragsforbundet for Mjøsa. SFT skal koordinere de ulike tiltakene som blir satt igang. En million fra Miljøverndepartementet - SFT er svært glad for at miljøvernminister Børge Brende gir SFT en million kroner til handlingsprogrammet, sier SFT-direktør Håvard Holm. I tillegg kommer viktige undersøkelser i regi av Mattilsynet, Folkehelseinstituttet, fylkesmennene og Vassdragsforbundet. - Mange av prosjektene er kostbare og vil gå over flere år. Sammen gjør vi nå en ekstrainnsats for Norges største innsjø, sier Holm.

Når blir Mjøsa ren?

Som i alle andre innsjøer i Norge, vil det alltid være noen miljøgifter å finne. I dag er det landsomfattende råd om hvor ofte og hvor stor fisk en kan spise. Miljøvernmyndighetene jobber nasjonalt og internasjonalt for å stoppe utslippene av de farligste miljøgiftene, som kvikksølv, PCB og dioksiner. - Vi håper å se små forbedringer i Mjøsa i løpet av tre til fem år, sier Håvard Holm.

Spesielle næringsforhold i Mjøsa

Næringskjeden i Mjøsa er lang, det vil si at den har flere ledd enn andre norske innsjøer. Dette gir høye nivåer av miljøgifter øverst i næringskjeden. Langsom nedbryting av stoffene gjør at det tar flere år før det blir mindre miljøgifter i stor fisk.

Kunnskap om hvordan miljøgiftene hoper seg opp i fisken er viktig. Det er satt igang et eget forskningsprosjekt for å studere dette. Prosjektet vil strekke seg fram til 2005.

Hvor kommer miljøgiftene fra?

Det ble alt i fjor satt igang et omfattende arbeid for å finne mulige kilder til miljøgifter i Mjøsa, blant annet miljøgiftundersøkelsen som ble lagt fram i mars i år. Den viser fortsatt høye nivåer av miljøgiftgruppen bromerte flammehemmere. Selv om det er høye nivåer av noen bromerte flammehemmere i Mjøsa, er det ikke disse stoffene som fører til råd om fiskespising, men kvikksølv, PCB og i noen grad dioksiner.

Forurensning fra andre land gir et stort bidrag til kvikksølvnivåene. Det samme kan være tilfellet for miljøgiftene PCB og dioksiner. For å finne ut mer om tilførselene av disse miljøgiftene, vil SFT sette igang en studie av hva som er langtransport og hva som er lokale kilder.

Undersøker lokale kilder

For miljøgiftene bromerte flammehemmere regner vi med at lokale kilder er de største bidragsyterne. Utslippene fra Gudbrandsdalen Uldvarefabrikk er stoppet, men SFT har fortløpende oppfølging av fabrikken. I samarbeid med fylkesmennene har SFT varslet 54 bedrifter i Mjøsområdet at de skal undersøke om de har hatt eller har utslipp av bromerte flammehemmere. 

Renseanlegg og avfallsdeponier blir analysert for å finne ut om det lekker ulike miljøgifter ut i Mjøsa, i tillegg til at gamle fyllinger og forurenset grunn kartlegges og sjekkes ut. SFT vil i tillegg ta flere prøver av bunnslam (sedimenter) og samarbeider med Mattilsynet om flere fiskeprøver.

SFT undersøker også om dumpet ammunisjon og bruk av skytefelt tilfører Mjøsa farlige kjemikalier.

Prøver av fisk og folk

I tillegg til tiltakene ovenfor, som SFT og fylkesmennene har ansvaret for, vil det bli tatt enda flere prøver av både fisk, vann og mennesker:

• Mattilsynet vil videreføre kartleggingen av dioksiner og dioksinlignende PCB i fisk fra Mjøsa. Selv om disse miljøgiftene ikke er noe kjent problem i drikkevannet, vil de fortsatt overvåke og vurdere disse i tiden framover.                              
• Folkehelseinstituttet skal undersøke mengden av miljøgifter hos innbyggere rundt Mjøsa som spiser Mjøsfisk. Resultatene av disse prøvene kommer neste år.                              
• Vassdragsforbundet skal overvåke overgjødsling (eutrofitilstanden) i Mjøsa. Overvåkingen er et spleiselag mellom lokale bedrifter, kommuner, fylkeskommunene og SFT.

Informasjonstiltak

En MMI-undersøkelse SFT har fått utført i regionen viser at flesteparten av innbyggerne som mener de får drikkevann fra Mjøsa, ikke er blitt spesielt urolige for å drikke vannet, mens 11 prosent sier de er svært eller ganske urolige. Myndighetene tar utryggheten alvorlig og vil jobbe for at flest mulig skal kunne drikke vannet uten å være urolige.

Det kan ha blitt skapt unødvendig frykt i regionen om hvor farlige miljøgiftene i Mjøsa er for folk. Det blir derfor vurdert å informere befolkningen i regionen mer om hvordan de skal forholde seg til miljøgiftene, og hva de selv kan gjøre for å hindre ytterligere forurensning av Mjøsa.

Både informasjonstiltak og hele handlingsprogrammet blir drøftet med berørte Mjøs-kommuner og fylkesmennene i Hedmark, Oppland og Oslo og Akershus i et møte på Hamar fredag 28. mai.