
Ved akutt
forurensning
ring: 110
Til toppen av siden
Les mer
- Om EUs rammedirektiv for vann
- Underliggende direktiver
- Organisering av arbeidet
- Om oppstarten av karakteriseringsarbeidet
Rapportene
- Altaelva med Altafjorden (hovedfjorden)
- Tårstadvassdraget med Ofotfjorden (hovedfjorden ut til Breidvika)
- Orkla med Orkdalsfjorden (ut til Geita Langørjan)
- Hitra, småvassdrag med kystområdene rundt (avgrenset mot Smøla-Frøya-Fastlandet-Lauvøya-Ørlandet)
- Orrevassdraget med Jærens rev (mellom Vigrestad og Sola)
- Årdalsvassdraget med Årdalsfjorden
- Haldenvassdraget med Iddefjorden/Singlefjorden
- Numedalslågen med Larviksfjorden/Viksfjorden
Miljøstatus i Norge
Eksterne lenker
Vannstatus i åtte vannområder kartlagt
03.03.04 Første del av arbeidet med å gjennomgå Norges vannforekomster for påvirkninger og miljøstatus i henhold til EUs rammedirektiv for vann, er avsluttet. Nå foreligger rapportene fra karakteriseringsarbeidet av åtte norske vannområder.
Erfaringene fra disse områdene vil bli brukt når det omfattende arbeidet med å karakterisere de om lag 250 resterende norske vannområdene starter høsten 2004.
Åtte vannområder
Det ble valgt ut to vannområder (vassdrag med tilhørende kystområde) i hver landsdel.
![]() |
| De åtte vannområdene Kart: SFT |
Sammenstilt kunnskap om vannforekomstene
Karakteriseringsarbeidet av de åtte vassdragene med tilhørende kystsone utgjør mellom fem og ti prosent av det totale arbeidet. Arbeidet har omfattet innsjøer og elver, marine områder og grunnvann og har hovedsakelig innebåret å sammenstille eksisterende kunnskap om vannforekomstene.
Karakteriseringen skal danne grunnlaget for å vurdere om det er god miljøstatus, eller om vannforekomsten trenger videre oppfølging i form av overvåking og tiltak. Det skal også pekes ut kandidater til sterkt modifiserte vannforekomster der de fysiske forandringene er så store at det er umulig å oppnå god økologisk status uten å fjerne det fysiske inngrepet, for eksempel vannkraftanlegg og havner. Disse vannforekomstene vil derfor få mindre stenge miljøkrav.
God status innen 2015
EUs rammedirektiv for vann har som hovedformål å sørge for at landene beskytter og om nødvendig, forbedrer miljøvannkvaliteten i vannforekomstene. Målet er å nå god kjemisk og økologisk status for ferskvann og kystvann og god kjemisk tilstand for grunnvann innen 2015. Norge innfører direktivet som en del av EØS-samarbeidet, og vil benytte det som et nytt og moderne redskap for en helhetlig vannforvaltning i Norge. Rammedirektivet danner en overbygning over flere underliggende direktiv, for eksempel avløpsdirektivet og drikkevannsdirektivet.
Forvaltning på tvers av grensene
Direktivet krever en nedbørfeltorientert forvaltning. Dette innebærer at alt vann innen et nedbørfelt med tilhørende kystområder, og alle aktiviteter som kan påvirke det biologiske mangfoldet, kvaliteten eller mengden av vann, skal ses under ett uavhengig av kommune-, fylkes- eller landegrenser.
Omfattende samarbeid
Det omfattende arbeidet krever samarbeid mellom sentrale, regionale og lokale myndigheter, og lokale organisasjoner. Karakteriseringen av de første åtte vannområdene er utført i regi av en gruppe bestående av representanter fra de sju mest berørte direktoratene: Fiskeridirektoratet, Direktoratet for naturforvaltning (DN), Kystverket, Mattilsynet, Nasjonalt folkehelseinstitutt, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Statens forurensningstilsyn (SFT).
Tema

