
Ved akutt
forurensning
ring: 110
Til toppen av siden
Les mer
Eksterne lenker
- Samtykke til leteboring i Barentshavet (Petroleumstilsynet)
- Leteboring i Barentshavet - roller og ansvar (Petroleumstilsynet)
Statoil får utslippstillatelse i Barentshavet
15.11.04 SFT gir Statoil tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier og utslipp til luft i forbindelse med boringen av en letebrønn på Uranusprospektet i Barentshavet. Det skal ikke være utslipp av borekaks og borevæske, bortsett fra et begrenset utslipp fra topphullet, som har liten miljømessig betydning.
Statoil søkte i august i år om tillatelse etter forurensningsloven for planlagt bruk og utslipp av kjemikalier i forbindelse med boring av brønn 7227/11-1S på det såkalte Uranusprospektet.
Brønnen er lokalisert 115 kilometer fra Nordkinnhalvøya. Boringen skal utføres med den halvt nedsenkbare boreriggen "Eirik Raude", som er spesielt bygget for krevende operasjoner på dypt vann og i arktiske strøk.
I tråd med Stortingets føringer
SFT har vurdert at Statoils søknad var i tråd med Stortingets føringer for petroleumsvirksomhet i Barentshavet. SFT har ved behandlingen av søknaden lagt vekt på de forurensningsmessige ulempene, sammenholdt med de fordelene og ulempene boringen for øvrig vil kunne medføre. Tillatelsen til Statoil er i tråd med tillatelsen SFT ga Hydro i oktober for boring av brønn 7220/6-1 på det såkalte Obelixprospektet i Barentshavet.
Beredskap mot akutt forurensning
Null miljøfarlige utslipp
- I en stortingsmelding i 2003 presiserte regjeringen målet om null miljøfarlige utslipp til sjø. En stortingsmelding fra 2004 gir i tillegg strengere regler for virksomhet i Lofoten-Barentshavet, fordi området er spesielt miljøfølsomt.
- I Barentshavet skal det ikke være utslipp av borekaks, inkludert borekaks som bores med vannbasert borevæske. Det gis unntak ved boring av topphull dersom det ikke medfører fare for naturessursene i området.
- Utslipp av kjemikalier i gul og grønn kategori skal vurderes i henhold til risiko for miljøskade og kan tillates sluppet ut dersom risiko er ubetydelig.
Statoil har grundig dokumentert mulig miljørisiko og beredskap mot akutt forurensning. SFT har i tillegg spesifisert konkrete krav om kartlegging av biologisk ressurser rett før boring, krav tilknyttet fjernmåling og etterkantundersøkelser og responstidskrav for mekanisk bekjempelse av akutt forurensning.
Kjemikalier ved boring
Det er behov for å bruke kjemikalier ved boring etter olje og gass. Bruken varierer fra stoffer som har ingen eller svært liten negativ miljøeffekt (grønn og gul kategori i henhold til SFTs klassifisering), til stoffer som basert på iboende egenskaper er definert som miljøfarlige og dermed bør skiftes ut (rød kategori), og stoffer som i utgangspunktet ikke tillates sluppet ut (svart kategori).
Utslipp til sjø
SFT gir Statoil tillatelse til utslipp av kjemikalier som ikke regnes som miljøfarlige: 947 kilo stoff i gul kategori og 371 tonn i grønn kategori. I tillegg får selskapet tillatelse til utslipp av små mengder gjengefett som inneholder 0,7 kilo stoff i rød kategori. Etter det SFT kjenner til, kan ikke boring av denne typen brønner i dag gjennomføres uten gjengefett.
Utslipp av borekaks og borevæske
SFT er positive til Statoils planlagte metode for håndtering av borekaks fra letebrønnen. Dette vil minimere mengdene borekaks som overføres og transporteres til land for gjenbruk eller deponering. SFT tillater utslipp av borekaks og borevæske fra boring av topphullet, fordi dette vil ha svært liten miljømessig betydning.
Utslipp til luft
SFT gir Statoil tillatelse til utslipp til luft ut fra antatt forbruk av diesel. Kraftgenereringen på boreriggen "Eirik Raude" kan medføre utslipp av 6120 tonn karbondioksid (CO2), 135 tonn nitrogenoksider (NOx) og 10 tonn flyktige organiske forbindelser (NMVOC).
Utslippene fra en enkelt boring utgjør en liten andel av de totale luftutslippene på sokkelen. Flere borerigger er imidlertid i aktivitet store deler av året og dette gir et betydelig bidrag til de nasjonale utslippene. SFT forutsetter at selskapet opprettholder høyt fokus på økt energieffektivitet og mulighetene for miljømessig bedre løsninger.
Klage
SFTs vedtak kan påklages til Miljøverndepartementet av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse innen tre uker.
Tema
