Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har på oppdrag fra SFT undersøkt omfanget av sukkertaren på strekningen fra svenskegrensa til Lindesnes. De har undersøkt til sammen 108 stasjoner under vann hvor det tidligere var eller ble forventet at det var sukkertare.

Dramatisk endring

- Resultatene viser at sukkertareskogen ikke ble funnet ved 90 prosent av de undersøkte stasjonene. Fortsatt finnes enkelte sukkertareplanter noen få steder, men tareskogen er forsvunnet. Omfanget av sukkertaredøden er mest alvorlig i Telemark og de to Agder-fylkene, sier assisterende SFT-direktør Trond Syversen.

Usynlig på overflaten

I fjæra er det friske og fine tangsamfunn. Fra rundt to meters dyp og nedover er det nå et tett, nedslammet algeteppe av tråd- og buskformede alger og japansk drivtang. Japansk drivtang er en ny art som kom til norskekysten på slutten av 1980-tallet.

Sukkertaren forsvinner: Videoen viser sukkertareskog i 1992 og i dag. For videoklipp i .mov-formatet, se til høyre på siden.

Nedslamming

Forskerne kan ikke si sikkert hvorfor sukkertaren har blitt borte, men nedslamming er sannsynligvis viktigst. Sukkertaren finnes fortsatt på stasjoner hvor slammet lettere skylles bort av bølger.

Årsakene må klarlegges

SFT har tidligere varslet om den urovekkende situasjonen langs norskekysten. Gjennom denne undersøkelsen er det bekreftet at sukkertaredøden er svært omfattende.

For å snu den negative utviklingen vil SFT klarlegge nødvendige tiltak. Det er nødvendig med en betydelig innsats fra mange forskere for å finne årsakene til at tareskogen er i ferd med å forsvinne.

Eksperter og forskere

- Vi arbeider videre i to faser. På det første av flere arbeidsmøter med spesielt inviterte forskere, fikk vi mange nyttige råd om hvordan vi skal få svar på våre spørsmål om årsakene til at sukkertaren forsvinner fra norskekysten. På nyåret vil vi oppsummere resultater fra møtene på et bredere seminar og sette i gang undersøkelser og analyser, sier assisterende SFT-direktør Trond Syversen.