Mjøsa: SFT har satt i gang flere nye undersøkelser på grunnlag av de 1 millioner kronene som Miljøverndepartementet bevilget i mai i år. Noen av prosjektene er allerede i ferd med å ferdigstilles, men det siste og mest omfattende prosjektet ventes å være ferdig på forsommeren 2005.

Miljøundersøkelser i Mjøsa:

1. Miljøgifter i sedimenter
   Ett av prosjektene omfatter prøvetaking og analyse av bromerte flammehemmere, PCB og kvikksølv i sedimenter i Lågendeltaet og i Vorma. Prosjektet ble iverksatt for å undersøke om Gudbrandsdalslågen fører med seg bromerte flammehemmere inn til Mjøsa og om det kunne være punktkilder i Vorma. Resultatene for bromerte flammehemmere i sedimentene ble publisert i slutten av september. De viste at forurensningen med bromerte flammehemmere i sedimenter er avgrenset til Mjøsa og at Lågen ikke fører med seg disse stoffene inn til Mjøsa.           
2. Miljøgifter i stasjonær fisk
   Stasjonær fisk (harr) i Vorma er analysert for bromerte flammehemmere, PCB og kvikksølv. I 2003 ble det funnet høye nivåer av bromerte flammehemmere i ørret i Vorma. Ørreten er en vandrende fisk, og resultatet fra 2003 ga derfor ikke svar på om hvordan nivåene av bromerte flammehemmere på lavere nivå i næringskjeden var i Vorma. Det er derfor viktig å undersøke stasjonær fisk i Vorma. Resultatene fra dette prosjektet vil være ferdig i løpet av oktober 2004.           
3. Miljøgifter i lågåsild
   Også lågåsild i Mjøsa skal analyseres for bromerte flammehemmere, PCB og kvikksølv. Dette prosjektet gjøres for å følge opp utviklingen av bromerte flammehemmere i lågåsild. Målingene av bromerte flammehemmere i lagesild startet i 1993. Resultatene fra årets prosjekt vil komme i oktober 2004.           
4. Utlekking fra deponier
   Etter pålegg fra Fylkesmennene i Hedmark og Oppland er det analysert på utlekking av bromerte flammehemmere fra avfallsdeponier og kommunale renseanlegg. Disse resultatene er oversendt SFT, som har engasjert Miljøalliansen for å vurdere i hvilken grad utlekking fra deponier og renseanlegg bidrar til de nivåene av bromerte flammehemmere som er funnet i Mjøsa. Det tas også noen ekstra analyser av sigevann fra deponier. Prosjektet vil inngå som grunnlag for beslutninger om tiltak for å redusere utlekking fra deponier og renseanlegg. Resultatene fra dette prosjektet vil komme i november 2004.            
5. Betydningen av langtransport i forhold til lokal forurensning
   Det mest omfattende prosjektet er å undersøke forholdet mellom langtransporterte tilførsler kontra lokale bidrag av PCB, kvikksølv og den bromerte flammehemmeren dekabromdifenyleter (deka-BDE). De høye nivåene av PCB og kvikksølv er begrunnelsen for kostholdsrådene for fisk fra Mjøsa. Deka-BDE er den flammehemmeren som det finnes mest av i sedimentene, også sørover i Mjøsa, og den har ingen tydelig lokal kilde. Prosjektet har som mål å kunne si om det er de langtransporterte tilførslene eller lokale bidrag som er viktigst for nivåene av miljøgiftene, og dermed hvor eventuelle tiltak skal iverksettes. I prosjektet benyttes tilgjengelige data fra alle nye og eldre undersøkelser. Det tas i tillegg nye analyser av tilførselselvene til Mjøsa. Prosjektet skal ferdigstilles forsommeren 2005.