Målingene på Svalbard utføres av Norsk institutt for luftforskning (NILU), finansiert av SFT. Et CO2-program drives av Universitetet i Stockholm og er betalt av Naturvårdsverket i Sverige.

Målingene er viktige

Lange kontinuerlige tidsserier med målinger er viktige for å kunne konstatere eventuelle endringer i konsentrasjoner av både klimagasser og ozonreduserende stoffer i atmosfæren. Målingene ved Zeppelinstasjonen har foregått siden 1989. Stasjonen er unik for overvåking av globale nivåer og trender fordi Svalbard har ubetydelige lokale forurensningskilder.

Internasjonale avtaler

Målingene brukes i vurderingen av oppnåelsen av Montrealprotokollen om reduksjon av ozonreduserende stoffer. I framtiden vil de også kunne benyttes til å vurdere oppnåelse av Kyotoprotokollen om reduksjoner av klimagasser.  Svalbard-målingene og meteorologiske data gjør det mulig å si noe om hvilke land utslippene kommer fra.

Konsentrasjonene av klimagasser øker

Overvåkingen ved Zeppelinstasjonen i 2003 viser at den økende trenden for konsentrasjonen av de fleste klimagassene i atmosfæren fortsetter. Mest utpreget  gjelder dette konsentrasjonene av HFK-125 og HFK-134a, som økte med rundt 25 prosent fra 2002 til 2003. Dette er sannsynligvis en konsekvens av utfasingen av ozonnedbrytende klorfluorkarboner (KFK) under Montrealprotokollen, fordi HFK-er benyttes som erstatningsstoffer for KFK. 

Selv om de globale utslippene av KFK er betydelig redusert de siste årene,er det bare registrert en liten nedgang i KFK-konsentrasjonen. Konsentrajonen av visse typer KFK øker til og med. Dette henger trolig sammen med at disse gassene har meget lang levetid i atmosfæren.

Overvåking: Fire europeiske stasjoner måler konsentrasjoner av klimagasser i atmosfæren. Det såklate SOGE-nettverket støttes av EU.

Mer CO2 og metan i atmosfæren

Også når det gjelder karbondioksid (CO2), viser målingene en stigende trend, med en global økning i konsentrasjonen på åtte prosent de siste tjue årene. Resultatene fra Zeppelinstasjonen stemmer godt overens med det som måles ved andre målestasjoner rundt om i verden. Økningen var på 0,3 prosent fra 2002 til  2003.

Metan (CH4), den nest viktigste drivhusgassen, økte med en prosent fra 2002 til 2003.