Grunnlaget for Mattilsynets kostholdsråd for fisk fra Mjøsa er høye nivåer av PCB og kvikksølv. Bromerte flammehemmere er en alvorlig miljøtrussel, men ut i fra dagens kunnskap er ikke nivåene av disse stoffene vurdert som så høye at de gir grunnlag for kostholdsråd.

Bredere datagrunnlag

Tidligere undersøkelser av ørret i mjøsområdet har vist til dels svært høye konsentrasjoner av bromerte flamme-hemmere. Disse undersøkelsene er basert på fisk av ulike størrelsesgrupper på cirka 300 gram, cirka 3,5 kilo og cirka 10 kilo.

For å få et bredere kunnskapsgrunnlag for fisk i flere størrelseskategorier, er det derfor tatt ytterligere prøver av ørret på 2-3 kilo i Mjøsa og Losna. De nye undersøkelsene er en del av det statlige handlingsprogrammet for kontroll med utslipp av miljøgifter til Mjøsa. De er utført av Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Norsk institutt for luftforskning (NILU) på oppdrag fra SFT.

Omtrent samme nivå i Mjøsa

Selv om prøvene viser at mengden bromerte flammehemmere i ørret på 2-3 kilo er omtrent den samme som nivåer funnet i ørret på 10 kilo, gir ikke undersøkelsen grunnlag for å trekke konklusjoner om forholdet mellom fiskens størrelse og nivå av bromerte flammehemmere. Til det er datagrunnlaget foreløpig for spinkelt.

Undersøkelsen viser også at ørret fra Losna har betydelig lavere konsentrasjoner av bromerte flammehemmere enn ørret i Mjøsa. Resultatene ligger som en del av en nasjonal rapport for 2004 som publiseres i løpet av våren.

Videre oppfølging

For å følge utviklingen vil SFT gjennomføre nye undersøkelser av bromerte flammehemmere i mjøsørret i løpet av 2005.

Flere resultater fra Mattilsynet

Mattilsynet har også nye tall på miljøgifter (PCB, dioksiner og kvikksølv) i fisk fra Mjøsa. Vurderingene rundt dette vil bli publisert i løpet av våren 2005.