Hvorfor tillater SFT deponering av forurensede masser i Dramstadbukta?

Vi mener dette er en god løsning for massene fra Drammen Skipsreparasjon AS. Derfor ga vi tillatelse til deponering i desember i fjor.

Massene skal ligge på 100-120 meters dyp, og de skal dekkes til med minst en meter ren masse (opp mot 3-4 meter i enkelte deler av deponiet). Det vil si totalt 700.000 m3 rene masser. Normalt regnes 25-50 cm med tildekking av rene masser som tilstrekkelig i slike saker.

Det er tidligere dumpet skip og forurensede masser fra andre steder i Drammensområdet i Dramstadbukta, blant annet fra Svelvik havn. Når Drammen Skipsreparasjon AS har deponert de 70.000 m3 som de har fått tillatelse til, vil de rene massene fungere som et lokk over deponiet.

Tildekkingen er ferdig i 2006. Da vil massene ligge stille, på et dyp der det er lite oksygen og lite dyreliv, og representerer ingen miljøfare i næringskjeden. Folk kan fortsatt i trygghet bade og fiske i området.

Norsk institutt for vannforskning (NIVA) konkluderer med at sannsynligheten for at miljøgiftene skal komme ut og tas opp i organismer i bukta, er meget liten. Stoffene vil heller ikke virvles opp av båter eller annen aktivitet.

Hvor lenge skal man drive på med deponeringen?

Drammen Skipsreparasjon AS skal gjennomføre deponeringen over en periode på en til to måneder. Deponeringen må være ferdig senest 15. mai 2005.

Denne datoen er den som oftest blir satt i slike saker. Fristen er uavhengig av om mudringsmassene er forurenset eller ikke, men man tar blant annet hensyn til vandringstid hos laks og ørret.

Kystverkets arbeid med å deponere rene masser i Dramstadbukta skal være ferdig i 2006.

Hva med forurensning under selve deponeringen?

Undersøkelser foretatt av NIVA under Kystverkets deponering i Dramstadbukta i 2004, viser at massene synker raskt uten å spre seg. Resultater av vannanalyser viser også at omgivelsene er lite påvirket.

SFT har stilt strenge krav til gjennomføringen av deponeringen, blant annet krav om beredskapsplikt og overvåkning. Det er Fylkesmannen i Buskerud som skal følge opp tillatelsen.

Har vi laget en nasjonal dumpingplass?

Nei. Når dette arbeidet er ferdig, og de rene massene er på plass, har miljøvernmyndighetene ingen planer om å gi ytterligere tillatelser til deponering i området. Tildekkingen av de forurensede massene, både fra i år og tidligere år, vil legge et rent lokk over deponiet på bunnen av Dramstadbukta.

Situasjonen er slik at det langs store deler av kysten vår finnes tilsvarende behov for mudring og deponering av forurensede masser, som de som nå skal deponeres i Dramstadbukta. Dette er et arbeid som har pågått tidligere, og som vil pågå i framtiden.

Hvorfor kan ikke de forurensede sedimentene deponeres i Østfold?

Drammen Skipsreparasjon AS har forsøkt å finne områder i Østfold for deponering av massene nær mudringsområdet, også på land. Det har imidlertid ikke lykkes bedriften å finne områder i Østfold som er egnet.

Hvorfor kan ikke massene deponeres på Langøya?

For Drammens Skipsreparasjon AS er kostnadene knyttet til deponering på Langøya så høye at de har valgt å søke om et annet alternativ. Dersom Drammens Skipsreparasjon ville deponere massene på Langøya, gir SFTs tillatelse til NOAH Langøya anledning til det. Det er imidlertid ønskelig at Langøyas kapasitet i hovedsak utnyttes til farligere avfall enn forurensede sedimenter. SFT anser derfor at deponering i Dramstadbukta er en god miljøløsning for massene fra Vesterelva ved Fredrikstad.

Er undersøkelsene av sedimentene til å stole på?

Det er gjennomført to runder med undersøkelser, den første høsten 2001, med prøvetaking av sedimenter innenfor mudringsområdet. Sedimentprøvene er tatt på fire forskjellige prøvetakingssteder. Prøvetakingen anses å gi et godt bilde av miljøgiftinnholdet i mudringsmassene.

Analysene av sedimentene er utført av akkrediterte laboratorier. Mer informasjon finnes i Norconsult sin redegjørelse i søknaden fra Drammen Skipsreparasjon AS om å deponere massene (12.07.2004). Resultatene fra disse fire prøvene kan sammenlignes med resultatene fra pøvetakingen av de 140 000m3 med masse som ble deponert i 2004.

Likevel har Fylkesmannen i Østfold, med bakgrunn i presseoppslag og bekymring hos lokalbefolkningen, pålagt Drammen Skipsreparasjon AS å ta sedimentprøver i to nye prøvepunkter helt ned til mudringsdybden på 7,5 meter. Prøvene skal analyseres på en blandprøve av hele kjernen. Det skal analyseres på de samme miljøgiftene som tidligere.

Videre har SFT bestemt at det skal tas ytterligere fire nye prøver, for å skape trygghet lokalt for at massene ikke er mer forurenset enn forutsatt. Resultatene fra de ekstra prøvene skal foreligge når SFT behandler klager på Fylkesmannen i Østfolds vedtak om tillatelse til mudring. Det skal ikke mudres eller deponeres før dette er avklart.

Vil EUs vanndirektiv bli et hinder for dypvannsdeponering av forurensede sedimenter i framtiden?

EUs vanndirektiv ventes å bli gjort gjeldende i Norge i løpet av 2005. Direktivet har som hovedmål at vannforekomstene skal ha god vannstatus innen 2015. Nye utslipp som hindrer måloppnåelse, skal unngås. Siden deponeringen av forurensede sedimenter ikke vil forringe miljøstatusen i Dramstadbukta, vil deponeringen ikke være i strid med direktivet om det hadde vært gjeldende for Norge i dag.