Til toppen av siden

Mindre forurensning fra prosessindustrien

25.07.05 Utslippene av svoveldioksid, bly, kadmium, kvikksølv og dioksiner fra prosessindustrien er redusert siden 1995. Industriens rapportering til SFT viser at de står for en mindre andel av de samlede nasjonale utslippene av disse forurensningene enn tidligere.

Norsk industri er nå i mindre grad dominerende utslippskilde for en rekke typer forurensninger. Langtransporterte luftforurensninger fra andre land har dermed økt i betydning, særlig for kvikksølv, kadmium og bly. Nasjonalt har forurensninger fra produkter og avfall blitt mye viktigere de senere årene. Likevel blir kravet om at prosessindustrien skal benytte de beste tilgjengelig teknikkene (BAT) utfordringen fram mot 2007.

Utslippene av klimagasser fra prosessindustrien er også noe redusert siden 1995. Virkemidlene på dette området framover er avgifter , kvoter og avtaler .

Utslippene fra prosessindustrien har gått ned siden 1995:

 Stoff

 1995

 2004

 Reduksjon

Svoveldioksid (SO2)

26.250 tonn

17.700 tonn

Ca. 30 prosent  

Bly (Pb)

9900 kilo

8300 kilo

Ca. 15 prosent  

Kadmium (Cd)

1400 kilo

250 kilo

Ca. 80 prosent  

Kvikksølv (Hg)

360 kilo

270 kilo

Ca. 25 prosent  

Dioksiner

Ca. 45 gram

Ca. 10 gram

Ca. 80 prosent  

SO2:  Luft - Pb, Cd og Hg: Luft og vann - Dioksiner: Luft og vann (I-TEQ)


Svoveldioksid (SO2)

  • Dannes ved forbrenning av stoffer som inneholder svovel, i hovedsak olje og kull. Fører til sur nedbør.         
  • Norge har i en internasjonal avtale (Gøteborgprotokollen) forpliktet seg til å redusere utslippene.          
  • Utslippene har gått noe opp siden 2002. Norge må derfor iverksette flere tiltak for at målenes skal nås.     
  • Prosessindustriens landsforening (PIL) og Miljøverndepartementet har inngått en avtale om å redusere utslippene med minimum 5000 tonn senest innen 2010.

Miljøgifter          

  • Utslipp kommer fra industriprosesser, forbrenningsanlegg, trafikk, boliger og fra bruk av produkter.         
  • For industriprosesser kan utslippet stamme fra råmaterialene eller produksjonsprosessen.         
  • Norge har et nasjonalt mål om en betydelig reduksjon innen 2010 av metallene kadmium, bly og kvikksølv, samt av dioksiner.         
  • SFT utreder mulighetene for å innføre et generelt forbud mot bruk i forbrukerprodukter, slik at generasjonsmålet om å stanse alle utslipp av miljøgifter innen 2020 oppnås.          
  • Forbud mot blyhagl trådte i kraft fra 2005. SFT forventer at dette vil redusere de nasjonale utslippene av bly med over 50 prosent.

Utslippsmål innen rekkevidde

Norge har innført en rekke tiltak for å oppfylle våre forpliktende internasjonale avtaler og nasjonale mål. SFT har ansvar for å undersøke miljøtilstanden og påse at nasjonale målene blir nådd.

- De siste tiårene har vi fått til en betydelig utslippsreduksjon av svoveldioksid og miljøgifter. Hovedårsaken er rensetiltak i prosessindustrien, sier SFT-direktør Håvard Holm.

Kilder til utslipp

Generelt gjelder at utslipp av tungmetaller og dioksiner fra industrikilder i Norge er betydelig redusert etter 1995. Både for bly og kadmium er andre kilder viktigere enn industriens bidrag. For kvikksølv og dioksiner utgjør industriutslipp omtrent like stor andel som andre bidrag. I mange tilfeller er utslippene fra industrien nå så små at ytterligere utslippsreduserende tiltak vil medføre forholdsvis store kostnader i forhold til de reduksjoner som kan oppnås.

Utfordringen framover for miljøgifter er å redusere utslipp fra produkter og diffuse kilder som boliger og trafikk.

Industriens egenrapportering

Industrien har siden 1992 vært pålagt å rapportere årlige utslippstall til forurensningsmyndighetene. Ordningen gjelder de fleste virksomheter med tillatelse etter forurensningsloven. Bedriftene har ansvaret for at alle utslipp av betydning for miljøet blir rapportert til myndighetene. De må holde oversikt over samtlige utslipp og etablere et system for å vurdere hva som er relevante utslipp.

SFT kontrollerer ordningen. Dette har ført til at myndighetene etter hvert får bedre utslippsdata. Det er likevel klart at usikkerheten i datamaterialet er stort, spesielt for miljøgiftene.

 

 

Til toppen av siden

Tema


Til toppen av siden