
Ved akutt
forurensning
ring: 110
Til toppen av siden
Snikende miljøforverring langs Sørlandet
14.07.05 Større tilførsler av næringssalter til Skagerrak gir mer partikler i vannmassene og dårligere oksygenforhold i fjord og kystvann. Vi observerer en forringelse av plante- og dyrelivet på grunt vann, mindre sukkertareskog og innslag av nye og varmekjære planktonarter.
Nye beregninger som Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Havforskningsinstituttet (HI) har utført på oppdrag fra SFT, viser at det siden 1990 har vært en markert økning av langtransporterte næringssalter til kyststrømmen langs Sørlandet.
Havvann sør i Nordsjøen bringer med seg store mengder næringssalter vinterstid, som igjen gir grunnlag for våroppblomstringen av planteplankton i sjøen. Lokale tilførser av næringssalter har størst innflytelse om sommeren.
![]() |
Kystvannet: Mellom 70 og 90 prosent av det øvre vannlaget i kyststrømmen utenfor Arendal stammer fra sør i Nordsjøen. Figuren viser andelen næringssalter og vann fra Tyskebukta, Nordsjøen og Kattegat i sjiktet 0-30 meter om våren. Figur: HI/SFT. |
Flere partikler
Vekst av planktonalger basert på tilførsler av langtransporterte næringssalter synes å være den viktigste årsaken til at det har blitt flere partikler i kyststrømmen. Det er beregnet at 50–70 prosent av organiske partikler i vannmassene har marint opphav. I tillegg har det vært flere flomsituasjoner både på kontinentet (som i 1994/95, 1999 og 2002/03) og i Norge (1995, 1999 og 2000), som periodevis har gitt store bidrag av næringssalter og partikler.
![]() |
Oksygeninnholdet: Er meget god i alle lag av kystvannet. Men den generelt økende belastningen, har medført at oksygeninnholdet i dypvannet langs Skagerrakkysten viser en klar nedgang i perioden 1990-2004. Andre analyser har tidligere påpekt tilsvarende forhold i samme område. Figur: NIVA/SFT. |
Nye algearter og færre dyr
Problemer med overgjødsling
- Overgjødsling har mange og komplekse konsekvenser.
- Moderate tilførsler av næringsalter kan gi både økt mangfold og produksjon i det biologiske systemet.
- Ved større tilførsler skjer det en opphopning av biologisk materiale i systemet. Dette kan medføre masseforekomster av alger, tilgroing, redusert sikt i vannmassene, nedslamming og oksygenmangel.
Det marine plante- og dyrelivet på grunt vann ser ut til å bli dårligere. Det er registrert færre arter av bunndyr og algesamfunnene er i endring. Nye arter som japansk drivtang og japansk sjølyng, koloniserer bunnen sammen med en rekke kjente rasktvoksende arter, der sukketaren forsvinner.
Overflatetemperaturen kan bli uvanlig høy
Klimaet har siden 1990 ført til endringer i overflatetemperaturen langs Skagerrakkysten. I 2004 ble det registrert flere uvanlige forekomster av varmekjære planktonalger. Noen ekstremt varme somre (1997, 2002 og 2004) har gitt temperaturer opp mot dødelig grense for enkelte kaldtvannsarter, deriblant sukkertaren.
Sukkertareskogen forsvinner
Sukkertareskog er i ferd med å forsvinne fra Skagerrakkysten. Miljøvernforvaltningen har satt inn store ressurser for å finne ut av dette. Temperaturendringene alene er ikke årsaken til ”sukkertaredøden”, men en kombinasjon av flere forhold, deriblant mer næringssalter og partikler, er sannsynlige årsaker.
Årlige undersøkelser
Det norske kystovervåkingsprogrammet gjennomføres årlig. Undersøkelsene omkring bortfallet av sukkertareskog koordineres inn mot dette. I sommer ble programmet utvidet med stasjoner på Vestlandet som følge av tilstandsbeskrivelsene om sukkertaren. SFT håper på ytterligere utvidelser på sikt. Resultater fra sukkertareprosjektet forventes til høsten.
Tema


