Til toppen av siden

Gravide i nord har nye miljøgifter i blodet

16.06.05 Flere nye miljøgifter, deriblant bromerte flammehemmere og PFOS, er funnet i blodet hos kvinner i Nord-Norge og Russland. Funnene bekrefter at de nye miljøgiftene transporteres til Arktis og tas opp i mennesker, og ikke bare i dyr som tidligere påvist.

Bromerte flammehemmere

  • En fellesbetegnelse for en større gruppe organiske stoffer som virker hemmende på utvikling av brann.
  • Er lite nedbrytbare i miljøet. De oppkonsentreres i næringskjeden og er påvist i levende organismer og i morsmelk.
  • En del av stoffene har vist helse- og miljøskadelige effekter. Stoffene er lite akutt giftige for mennesker, men enkelte av dem er akutt giftige for akvatiske organismer. Langvarig eksponering kan føre til leverskader, gi hormoneffekter og gi skader på nervesystemet.
  • Elektriske og elektroniske produkter, spesielt kretskort, er den største produktgruppen som inneholder disse stoffene. Andre produktgrupper er isolasjonsmaterialer, plast og tekstiler i transportmidler og noe i møbelstoffer.
  • To typer flammehemmere, penta-BDE og okta-BDE ble forbudt sommeren 2004. Norge vurderer i tillegg å forby Deca-BDE.

På oppdrag for SFT har Institutt for samfunnsmedisin ved Universitetet i Tromsø (ISM) og Norsk institutt for luftforskning (NILU), analysert blodprøver fra 20 gravide kvinner i Bodø og Taimyr i Russland for utvalgte nye miljøgifter. Blodprøvene fra Russland er fra en urbefolkningsgruppe som lever på Taimyrhalvøya langt nord i Sibir. Det er ingen kjente, lokale kilder til nye miljøgiftene på Taimyr. Bodø-innbyggerne er påvirket gjennom produkter og langtransportert forurensning.

Flammehemmere påvist hos alle

Bromerte flammehemmere av typen polybromerte difenyletere (PBDE) ble påvist i samtlige kvinner som var med i undersøkelsen. Nivåene var lave, men resultatene indikerer at stoffene også forekommer i mennesker som bor langt fra utslippskildene. Nivåene av PBDE var noe høyere i de norske kvinnene sammenliknet med de russiske. Dette indikerer at Bodø kan være mer utsatt for eksponering av bromerte flammehemmere enn Taimyr i Sibir.

PFAS/PFOS

Den mest vanlige PFAS-forbindelsen, perfluoroktylsulfonat (PFOS), er en annen miljøgift som ble funnet i blodet til både de norske og russiske kvinnene. PFOS ble påvist i hele 70 prosent av prøvene. Nivåene er høyere i de norske kvinnene, men på grunn av analyseusikkerhet er det vanskelig å konkludere sikkert. Det er likevel funnet høyere nivåer av PFOS enn av de mer kjente miljøgiftene (som PCB).

Mangler regulering

I blodprøvene fant man også de fleste kjente miljøgiftene, blant annet PCB og DDT. Nivåene var generelt lave både i de norske og russiske kvinnene, bortsett fra DDT- og HCH-gruppene, som var forhøyet i de russiske prøvene. Disse stoffene er stort sett regulert gjennom internasjonale avtaler. De nye stoffene funnet i denne undersøkelsen er ennå ikke regulert.

Arktis - spesielt utsatt

PFOS:

  • Er lite nedbrytbare i miljøet og oppkonsentreres i næringskjeden.
  • Er giftig ved gjentatt eksponering og har vist reproduksjonsskadelige effekter på pattedyr. Det foreligger også studier som tyder på at stoffet kan være kreftfremkallende.
  • Er ikke brennbart, og blir derfor benyttet i brannslukningsskum i industrien.
  • Har også blitt brukt til overflatebehandling av tekstiler og papir, på grunn av sine smuss- og vannavstøtende egenskaper. Viktige produkttyper er for eksempel gulvvoks, maling og lakk, avfettings- og rengjøringsmidler, impregneringsmidler til tekstiler og lær.
  • Er foreløpig ikke forbudt, men står på listen over miljøvernmyndighetenes prioriterte farlige stoffer.
  • SFT arbeider med å kartlegge den gjenværende bruken i Norge.
  • I løpet av året vil vi vurdere utfasing, restriksjoner på bruken og eventuelt et forbud. I EU pågår også et arbeid med å vurdere restriksjoner på bruken.

Forurensning kjenner ingen landegrenser. De stoffene som kan føres med luft- og havstrømmer over lange avstander må derfor reguleres internasjonalt. Luftstrømmene på den nordlige halvkule går alle mot Arktis.

Flere fysiske og biologiske forhold i området fører til at miljøgifter blir mer oppkonsentrert i næringskjeden her enn andre steder. Dette gjør at miljøgifter er et særskilt stort problem i Arktis. Spesielt er urbefolkningen utsatt da deres tradisjonelle mat er forurenset. Arktis er derfor en viktig indikatorregion for vurdering av hvilke stoffer som bør reguleres internasjonalt.

Viktig bidrag

For å få gjennomslag i global og regional regulering av farlige stoffer, er det nødvendig med dokumentasjon på at stoffene er tungt nedbrytbare, at de kan oppkonsentreres i dyr og mennesker og at de kan føres langt med luft- og havstrømmer. Resultatene fra denne undersøkelsen i Arktis viser nettopp dette. 

Oppfølgende undersøkelser

Undersøkelsene av de gravide kvinnene i Norge og Russland er den første undersøkelsen som er gjort på såkalte nye miljøgifter i mennesker i nordområdene. Selv om antall kvinner i undersøkelsen er lite, gir det likevel klare indikasjoner på nivåer av en del nye miljøgifter i humant blod. Undersøkelsen vil bli fulgt opp og det vil bli samlet inn blodprøver fra urbefolkning i Sibir allerede til sommeren.

Helseeffekter

Årsaken til at gravide kvinner testes er at fosteret er betydelig mer følsomt for miljøgifter enn barn og voksne, og at disse giftstoffene passerer relativt fritt over morkakebarrieren. Mors blod gir en god indikasjon på påvirkningen fosteret utsettes for. Nivåene funnet i dag gir ingen akutt fare for den enkelte, men de gir likevel grunn til bekymring for helseeffekter på lengre sikt.

 

Til toppen av siden

Tema

 

Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif), postboks 8100 Dep, 0032 Oslo. Besøk: Strømsveien 96, 0663 Oslo. Telefon: 22 57 34 00.
Telefaks: 22 67 67 06. E-post: postmottak@klif.no. Organisasjonsnummer: 970 935 657. Nettredaktør: nettredaktor@klif.no.

Til toppen av siden