Ved akutt
forurensning
ring: 110
Til toppen av siden
Miljøstatus i Norge
Relaterte tema:
Nasjonal kartlegging av nye miljøgifter
13.05.05 Nå foreligger resultatene fra den tredje nasjonale kartleggingen av nye eller lite studerte organiske miljøgifter. Den viser høye nivåer av de bromerte flammehemmerne HBCDD og PBDE i Åsefjorden ved Ålesund. For fluorforbindelsen PFOS er nivåene i Norge lavere enn ellers i Norden.
|
|
|
53 stasjoner i Norge: Prøvene ble i løpet av 2004 hentet fra i alt 53 stasjoner i tilknytning til kommunale deponier og renseanlegg, innsjøer og elver, samt marint miljø. I det marine miljø har det vært særlig fokus på Åsefjorden ved Ålesund med tanke på forurensning av bromerte flammehemmere. |
Miljøgift-kartlegging
Bromerte flammehemmere
- Blir brukt i en rekke produkttyper for å gjøre dem mindre brannfarlige.
- Det finnes over 70 ulike bromerte flammehemmere på markedet.
- Noen av stoffene har i de senere årene kommet i søkelyset på grunn av at de er lite nedbrytbare i miljøet. De kan konsentreres i næringskjeden og er påvist i levende organismer og i morsmelk.
PFAS/PFOS
- Forbindelsene brukes primært på grunn av deres gode overflateegenskaper og deres vann- og fettavvisende egenskap.
- Viktige produkttyper er for eksempel gulvvoks og polish, maling og lakk, avfettings- og rengjøringsmidler, impregneringsmidler til tekstiler og lær og brannslukkingsmidler.
- Den mest fokuserte PFAS-forbindelsen perfluoroktylsulfonat (PFOS) er giftig for vannlevende organismer, fugler og bier.
Diuron og irgarol
- Begge brukes i bunnmaling av båter og skip.
- Diuron har vært brukt i impregnering av fiskenoter.
Butylhydroksitoluen
- Brukes i gummi-, maling-, metall- og grafisk industri og dessuten både i matvarer og en lang rekke kosmetiske produkter.
Dicofol
- Et pesticid som brukes for å bekjempe midd ved dyrking av planter.
På oppdrag fra SFT har Miljøalliansen - ved Norsk institutt for luftforskning (NILU), Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Jordforsk - kartlagt forekomsten i miljøet av bromerte flammehemmere, perfluoralkylstoffer (PFAS), irgarol, diuron, BHT og dicofol.
Høye nivåer av bromerte flammehemmere
Undersøkelsen viser at det er funnet til dels høye konsentrasjoner av de bromerte flammehemmerne heksabromsyklododekan (HBCDD) og polybromerte difenyletere (PBDE) i Åsefjorden ved Ålesund, Bømlo og indre Oslofjord. Nivåene er klart høyest i Åsefjorden. Nivåene i ferskvannsfisk er omtrent lik som nivåene i torskelever, bortsett fra ørret fra Mjøsa, som har en markert høyere konsentrasjon.
Relativt lave nivåer av PFAS/PFOS
Den landsomfattende kartleggingen viser at konsentrasjonen av PFOS er omtrent lik i marine sedimenter (sjøbunn) og ferskvannssedimenter. Konsentrasjonene er stort sett lave sammenlignet med data fra andre industrialiserte land. Nivåene av PFOS i både marin fisk, ferskvannsfisk og blåskjell er lave sammenlignet med det som ble funnet i den fellesnordiske undersøkelsen i 2003. Da dette er en ny stoffgruppe er det imidlertid for tidlig å fastslå hvilke konsentrasjoner som kan gi effekter i for eksempel fisk.
Lave nivåer av diuron og irgarol
I marine sedimenter var konsentrasjonen av diuron og irgarol i all hovedsak så lave at de ikke lot seg måle, med unntak av prøvene fra Vrengensundet mellom Nøtterøy og Tjøme. Her var konsentrasjonene forholdsvis høye sammenlignet med internasjonale data. I Vrengensundet er det småbåthavn, marina og kjemisk industri.
Lekker ut noe butylhydroksitoluen
Butylhydroksitoluen (BHT) ser ut til å være moderat giftig og har vist allergifremkallende egenskaper hos mennesker. Resultatene fra undersøkelsen viser at det lekker ut noe BHT fra deponier og renseanlegg. Det er funnet generelt lave nivåer i fisk og blåskjell. Selv om undersøkelsen har et begrenset utvalgt prøver, ser det ikke ut til at BHT utgjør et miljøproblem i Norge.
Lave konsentrasjoner av dicofol
Dicofol ble i fisk, blåskjell og sedimenter funnet i svært lave konsentrasjoner. I noen tilfeller var konsentrasjonene så lave at de ikke lot seg måle. Ut fra disse resultatene ser det ikke ut til at dicofol utgjør et problem i marine områder i Norge.
Tema
Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif), postboks 8100 Dep, 0032 Oslo. Besøk: Strømsveien 96, 0663 Oslo. Telefon: 22 57 34 00.
Telefaks: 22 67 67 06. E-post: postmottak@klif.no. Organisasjonsnummer: 970 935 657. Nettredaktør: nettredaktor@klif.no.
