Drammen Skipsreparasjon AS søkte i juni i fjor om tillatelse til mudring av 70.000 kubikkmeter (m3) i innseilingen til tørrdokken ved Fredrikstad Mekaniske Verksted, og deponering av massene i Dramstadbukta mellom Svelvik i Vestfold og Hurum i Buskerud.

Tillatelse både til å mudre og deponere

Det er bare den delen av søknaden som omfatter mudringen i Fredrikstad som Fylkesmannen i Østfold har behandlet og gitt tillatelse til. Det er også denne delen av søknaden som nå har vært til klagebehandling hos SFT. Når det gjelder tillatelsen til deponering i Dramstadbukta, ble den endelig avgjort ved SFTs vedtak i desember 2004. Drammen Skipsreparasjon AS har nå tillatelse etter forurensningsloven til både å mudre og deponere. Tillatelsene er gitt på strenge vilkår.

Klagepunktene

De som har klaget på vedtaket, har stilt spørsmål om prøvetakingen av miljøgifter i mudringsmassene, og om tillatelsens forhold til havneloven og plan- og bygningsloven. Klagerne har også stilt krav om at overflatelaget ikke skal være mer forurenset enn tidligere, at det må bli opprettet flere stasjoner for måling av turbiditet (partikler i vannet) og at man overvåker utslippet til luft. Fylkesmannen har vurdert klagene og har ikke funnet å kunne ta disse til følge.

Nye prøver

I forbindelse med høring av mudrings- og deponeringssøknaden ga Fylkesmannen pålegg om to ekstra prøvepunkter til full mudringsdybde, for å verifisere innholdet av miljøgifter i sedimentet i hele mudringsdybden. Med bakgrunn i den lokale bekymringen knyttet til deponeringen i Dramstadbukta, har SFT finansiert prøvetaking og analysering av ytterligere fire prøvepunkter.

De nye prøvene bekrefter resultatet av tidligere prøver. SFT har i tillegg sørget for at massene også er analysert for klorerte kort- og mellomkjedete parafiner i to av prøvepunktene, etter innspill fra miljøvernorganisasjoner. Vurdert med bakgrunn i dagens kunnskap, kan vi si at mengden parafiner ligger innenfor normalen i områder med noe industri.

Sjøbunnen

En av klagerne, Bellona, stilte krav om at den nye sjøbunnen etter mudring ikke skal være mer forurenset enn den opprinnelige. SFT viser til at sedimentprøvene er tatt helt ned til nivået for ny sjøbunn etter mudring, og at disse prøvene samsvarer med prøver fra de øvre delene av mudringsdypet. I tillegg skal sluttrapporten for mudringen inneholde en vurdering av miljøgifttilstanden i ny sjøbunn. Sluttrapporten skal sendes til Fylkesmannen i Østfold, som vil vurdere om det er behov for videre oppfølging.

Prøvestasjoner

Fylkesmannen har satt et krav om at det som et minimum skal være to prøvestasjoner. En i det upåvirkede området oppstrøms som en referansestasjon, og en umiddelbart nedstrøms mudringsområdet i de mest påvirkede vannmassene. Turbiditeten skal måles kontinuerlig mens mudringen pågår. SFT er enig med Fylkesmannen i at det påhviler søker/entreprenør et ansvar om å opprette flere stasjoner dersom det viser seg at det ikke er tilstrekkelig med de to som er et minimum.

Plassering av turbiditetsmålere, samt jevnlig kontroll av at disse fungerer godt under mudringsoperasjonen, er et ansvar som påligger søkeren, det vil si entreprenøren. Fylkesmannen vil følge opp at turbiditetsmålerne fungerer som forutsatt.

Utslipp til luft

Norges Naturvernforbund vil ha overvåking av utslipp til luft. Det ikke vanlig å sette slike krav i mudre- og deponeringssaker, likevel har SFT vurdert om dette bør gjøres her. Vi har kommet fram til at det ikke er nødvendig eller hensiktsmessig å sette slike krav i denne tillatelsen.

Forurensningsloven

Vedtaket er fattet i medhold  av forurensningsloven § 11 og forurensningsforskriften §22-6.