PCB i bygninger, som var hovedtemaet for seminaret, er et problem i alle land. PCB er en miljøgift som akkumuleres i næringskjeden og skaper helsefare både for mennesker og dyr. PCB ble mye benyttet i bygg og anlegg i perioden 1960-1980. Mange av disse konstruksjonene er i dag modne for rehabilitering eller riving, og det er viktig å få sortert ut det miljøfarlige avfallet før rivemassene går til gjenbruk (helst) eller deponeres.

De nordiske land har arbeidet hver for seg med forskning og tiltak for å sanere og håndtere PCB i bygg. Seminaret har bidratt til å samle og spre erfaringer knyttet til PCB-sanering. Deltajere har vært blant annet Dansk Byggeri, Byggsektorns Krettsloppsråd (Sverige), Tekniska Universitetet i Tampere i Finland og Miljøetaten i Reykjavik på Island.

Seminaret samlet 48 spesielt inviterte deltakere fra hele Norden. I tillegg var europeisk rivebransje (The European Demolition Association, EDA) representert ved sin hollandske leder. Deltakerne kom fra utførende og rådgivere innen byggenæringen, rivebransjen, forurensingsmyndighet, bygningsmyndigheter, gjenvinningsbransjen, forskningsinstitutter innen arbeidsmiljø og byggeteknikk, analyselaboratorier, universiteter med mer.

Det ble holdt 20 foredrag. Både arbeidsmiljø, innemiljø og ytre miljø var inkludert.

Foreløpige anbefalinger fra ekspertseminaret er:

1. Lov- og regelverk vedrørende avfallshåndtering og PCB-sanering bør harmoniseres i de nordiske land. For bygg- og anleggsavfall anvendes bygnings-, veg- og miljølovverket, men er ikke nødvendigvis koordinert.
2. Alle kommuner har ikke krav til avfallsplaner og miljøkartlegging/inventering for riving. Dette bør være et krav i alle kommuner i alle land. Først da kan man begynne å få kontroll over avfallsmengdene og hvordan avfallet disponeres.
3. Behov for bedre statistikk over bygg- og anleggsavfallet. Danskene har god oversikt over mengdene pga sitt regelverk mht transport av avfall.
4. Mye knust betong/tegl som anvendes til oppfyllingsformål er trolig kontaminert av PCB og andre miljøgifter. Bakgrunnen er bl.a. at det ikke foretas tilstrekkelig miljøkartlegging/inventering for bygningene rives. Hvor rent er rent nok? Konklusjon: Fokusere på kvalitet fremfor kvantitet.
5. Kvaliteten på miljøkartlegginger/miljøinventeringer er alt for dårlig. Svenskene har kurs og CMF-standard for miljøinventerere, nordmennene har kurs og veileder. Kan den svenske ordningen være modell for de andre landene?
6. PCB i maling og puss. Har Island fellestrekk med norske kyststrøk når det gjelder fasader? Finland og Norge (NGU) enige om felles prosjekt mht PCB i maling og puss. Store forskjeller i PCB-innhold i maling i Norge og Finland. Norge finner mye lavere nivåer enn Finland. Hva er kilden til PCB i maling og mørtel? Samling av analysedata i Norge kan gi grunnlag for å finne ut hvor PCB i maling og mørtel kommer fra. Behov for å utveksle erfaringer mht metoder for sanering av PCB i maling og mørtel.
7. Innemiljøet i bygninger med PCB bør undersøkes nærmere. Forhøyede verdier av PCB i luft er målt i bygninger i Sverige/Finland. Det er også mye undersøkt i Tyskland.
8. I forhold til miljøriktig riving, håndtering av bygg- og anleggsavfallet og fokus på PCB er følelsen at vi i Norden ikke står noe tilbake for de øvrige Europeiske land, men at vi bør delta sterkere i det europeiske samarbeid.
9. Hvordan overføre de kunnskapene man har om PCB til utdanningsinstitusjonene? Det bør arbeides med tiltak for bedre kompetanse og overføring av kunnskapene om PCB i bygg til utdanningsinstitusjonene.
10. Hvordan få myndighetene til å erkjenne problemet? Viktig at resultatene fra seminaret blir kjent for de nordiske miljøvernministrene.
11. Behov for å intensivere det nordiske samarbeidet mht riving og PCB i bygg. Vi bør møtes oftere og få til flere prosjekter på tvers av landegrensene.

Les mer hos BNL