Feltundersøkelser langs Skagerrakkysten høsten 2004 og sommeren 2005 viser bortfall av sukkertareskog. Det er heller ingen tegn som tyder på gjenvekst av sukkertare på noen av de undersøkte stasjonene i 2005.

Undersøkelsene både fra høsten 2004 og sommeren 2005 viser at bunnen var dekket av et nedslammet teppe av trådformede rød- og brunalger.

Mulig langvarig problem

Resultatene fra disse undersøkelsene indikerer at problemet med bortfall av sukkertareskog fra store områder av Skagerrakkysten ikke bare er et lokalt og kortvarig problem. Direktoratet for naturforvaltning (DN) og SFT følger utviklingen videre gjennom sukkertareprosjektet og den rutinemessige kystovervåkingen.

Noen gode signaler

Feltundersøkelsene viser imidlertid også noen positive signaler:

Det ble funnet sterk vekst av ny sukkertare på bølgeutsatte stasjoner der den dominerende stortaren var blitt revet bort i de kraftige vinterstormene. Dette forholdet viser at gjenvekst av sukkertare er mulig.

Tilbakekomst av skjærgårdsvegetasjonen i mer beskyttede områder kan forventes om miljøforholdene der blir bedre.

Analyserer slam

I sukkertareprosjektet arbeides det blant annet med å analysere slam fra bunnen for å finne ut hvor slammet kommer fra. Resultater fra disse undersøkelsene vil komme i løpet av november. I tillegg arbeider flere forskere med å tilrettelegge eksisterende dataserier, for å analysere mulige årsakssammenhenger mellom ulike påvirkningsfaktorer og effekter på sukkertaren.

Både tilførsler av næringssalter og partikler og temperatur forhold vil påvirke veksten av sukkertare. Da begge disse forholdene kan variere med endringer i klimaet og menneskelig aktivitet, undersøkes også disse faktorene.

Sukkertaren forsvinner: Den store, skogdannende sukkertaren er en meget vanlig tareart langs hele norskekysten. Endringer i tareskogen vil få konsekvenser for hele kystmiljøet. Bildet til venstre fra 1992 er tatt ved overvåkingsstasjonen Buøya ved Arendal, til høyre det samme området i 2002. Foto: Frithjof Moy, NIVA.