Til toppen av siden

Forlenget frist til deponering

27.10.05 SFT opprettholder Fylkesmannen i Buskeruds vedtak om forlenget frist for deponering av masser i Dramstadbukta mellom Svelvik og Hurum. Det betyr at Drammen Skipsreparasjon AS kan deponere masser fram til 15. januar neste år. Tidligere frist var 15. mai i år.

Deponering i Dramstadbukta

  • Drammen Skipsreparasjon AS søkte i 2004 om tillatelse til mudring av 70.000 kubikkmeter (m3) i innseilingen til tørrdokken ved tidligere Fredrikstad Mekaniske Verksted, og deponering av massene i Dramstadbukta mellom Svelvik i Vestfold og Hurum i Buskerud.    
  • Sedimentene skal dekkes med minst en meter rene masser (inntil 700.000 m3). Kystverket har allerede deponert 140.000 m3 forurensede masser fra Svelvikstrømmen i Dramstadbukta.    
  • SFT mener deponering i Dramstadbukta også er en god løsning for sedimentene fra elvebunnen i Fredrikstad, og ga tillatelse til deponering i desember i fjor.    
  • Det er tatt til sammen ti prøver av elvebunnen utenfor tidligere Fredrikstad Mekaniske Verksted.

Fylkesmannen i Buskerud vedtok før sommeren å utsette sluttfristen for deponering i Dramstadbukta. Det kom inn to klager på avgjørelsen. Saken er nå klagebehandlet hos SFT, som opprettholder Fylkesmannens vedtak.

Fylkesmannens vedtak er en endring av vilkår i tillatelsen som Drammen Skipsreparasjon AS har fått av SFT. Fylkesmannens endring betyr at Drammen Skipsreparasjon AS kan deponere masser i Dramstadbukta fram til 15. januar 2006. 

Vær- og strømforhold

Drammen Sportsfiskere mener det kan være større spredningsfare ved deponering i høst- og vintermånedene. Det er et moment SFT også har vurdert. SFT legger til grunn at tillatelsen gir rom for eventuell stans i deponeringen dersom vær- og strømforhold skulle tilsi det. Tiltakshaver har ansvar for å hindre spredning av forurensning, og må derfor vurdere deponeringen i forhold til vær- og strømforhold.

Beredskapsplikt

Den ansvarlige har i tillegg en beredskapsplikt som omfatter utstyr og kompetanse til å fjerne og begrense virkning av en eventuell forurensning som følge av deponeringen. SFT mener derfor at eventuelle vanskelige vær- og strømforhold ikke gir grunnlag for å endre tillatelsens tidsrom for deponering.

Dekkes til

Forutsetningene i tillatelsen ellers er uendret. Deponiet må etableres slik at de deponerte massene blir isolert, og overdekking skal starte umiddelbart etter at deponeringen er gjennomført. Tildekkingslaget skal være minst en meter tykt.

Konstruktive innspill

Aksjonsgruppa Drammensfjordens Venner tok i sin klage opp andre forhold enn de som er påklagbare. SFT ser likevel på disse som konstruktive innspill som er egnet for vurdering ved for eksempel utvikling av overvåkingsprogrammet. SFT har bedt Fylkemannen som rette myndighet i saken, om å følge opp eventuelle konsekvenser av senking av Svelvikterskelen for dypvannsforholdene i Drammensfjorden.

Fylkesmannen sier i sin vurdering at de vil se konstruktivt på de problemstillingene som er tatt opp i klagene.

Dramstadbukta utenfor Svelvik i Buskerud har i lang tid vært benyttet som dumpeplass for skip og mudringsmasser fra Svelvik havn og industriterminalen ved TofteKlage på sedimentprøver

SFT har mottatt en klage fra Hurum og Svelvik kommuner der de ønsker at SFT skal omgjøre vedtak om tillatelse til deponering av forurensede masser i Dramstadbukta. Kommunene hevder blant annet at massene fra Fredrikstad som skal deponeres, er vesentlig mer forurenset enn det SFT la til grunn for sin tillatelse.

Kommunene viser til nye prøver som Miljøstiftelsen Bellona har tatt av sedimentene. SFTs konklusjon er at vi ikke finner grunnlag for å omgjøre vedtaket av 20. desember 2004 om tillatelse til deponering i Dramstadbukta.

  • Bare én av Bellonas prøver ble tatt i det området som skal mudres. TBT-innholdet i denne prøven (204 µg/kg) ligger innenfor det intervallet for TBT som tidligere er målt i dette området (170-210 µg/kg).            
  • Bellona har i én prøve målt en høyere verdi for TBT enn det som tidligere er registrert. Denne prøven er imidlertid tatt i et område som ikke skal mudres, og disse massene skal derfor heller ikke deponeres i Dramstadbukta.            
  • Den prøvetakingsmetoden som Bellona har benyttet i sin undersøkelse, er den samme metoden som Bellona selv tidligere har kritisert. Bellona kritiserte metoden fordi den ikke gir resultater fra hele mudringsdybden, men kun de øverste 15-20 centimeter av sjøbunnen. De prøvene som danner grunnlaget for SFTs vurdering, ble imidlertid tatt både i overflaten og i hele mudringsdybden.     
  • Mudringsområdet i Fredrikstad er uvanlig grundig prøvetatt. Den prøven som Bellona har fremskaffet fra det området som skal mudres, rokker ikke ved det totale bildet av mengde forurensende stoffer i massene.

 

Til toppen av siden

Tema


Til toppen av siden