Kartleggingen som Norsk institutt for luftforskning (NILU) gjorde på oppdrag fra SFT høsten og vinteren 2004-2005, viser at for den bromerte flammehemmeren penta-BDE er Lillehammer kildeområde til luftkonsentrasjoner, for deka-BDE, PCB og kvikksølv skyldes luftkonsentrasjonene rundt Mjøsa hovedsakelig langtransport.

Bromerte flammehemmere

Undersøkelsene viser at Lillehammer er det stedet i regionen med de høyeste luftnivåene av den bromerte flammehemmeren penta-BDE. Over en periode på flere måneder høsten 2004 var nivåene vesentlig høyere enn ellers rundt Mjøsa. Lillehammer-området utpeker seg som kilde for disse nivåene og dermed at de ikke er langtransportert. 

På hovedkontrollstasjonen på Kise, øst for Gjøvik, tyder resultatene på at forhøyede nivåer av penta-BDE skyldes en blanding av atomsfærisk transport fra Lillehammer-regionen og langtransport. Periodene med forhøyede nivåer av flammehemmeren deka-BDE (BDE-209) på Kise forklares med at langtransport er hovedkilden og at Storbritannia utperker seg som kildeområde. Dette resultatet kan vekke internasjonal oppmerksom i forbindelse med et eventuelt forbud mot deka-BDE.

PCB fra luften

I Mjøsa er innholdet av PCB i fisk hovedårsaken til kostholdsrestriksjoner. Det er derfor viktig å få bedre kunnskap om hvordan PCB tilføres innsjøen. Resultatene tyder på at atmosfæriske tilførsler til Mjøsa av PCB kan være viktigere bidrag enn de lokale tilførslene. Det er foreløpig ikke mulig å avgjøre i hvilken grad for eksempel avfall kastet i Mjøsa, eller utlekking fra sedimenter med høyere forurensningsgrad, bidrar til PCB-nivået i vannmasser og fisk. Datagrunnlaget for denne studien er for lite for å trekke sikre konklusjoner. 

Kvikksølv langveisfra

Også for kvikksølv tyder undersøkelsen på at størstedelen av tilførslene til Mjøsa skyldes langtransport. Resultatene kan tyde på at lokale kilder tilfører Mjøsa halvparten av hva som tilføres via atmosfæren. Tilførslene er i størrelsesorden to og en kilo per år.