Siden 2003, da det ble funnet høye nivåer av bromerte flammehemmere i Mjøsa, er det foretatt mange undersøkelser for å få oversikt over tilførslene til innsjøen. Kommunene rundt Mjøsa har etter pålegg undersøkt utslippene via kommunale avløpsanlegg og deponier. SFT har foretatt analyser i tilførselselver og undersøkelser på kommunale avløpsanlegg.

På oppdrag fra SFT har Jordforsk, Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Norsk institutt for luftforskning (NILU) vurdert resultatene. Dette gir bedre oversikt over tilførslene til Mjøsa og er en del av handlingsprogrammet mot bromerte flammehemmere i Mjøsa.

Tilførsler

Dagens utslipp av bromerte flammehemmere til Mjøsa skjer hovedsakelig via kommunale avløpsanlegg. Flammehemmere kommer inn på det kommunale nettet både fra avfallsdeponier, bedrifter og flere andre små kilder.

De høyeste nivåene finnes i ledningsnettet inn til Lillehammer avløpsanlegg, men nivået har gått ned i tiden etter 2003 da en kjent virksomhet sluttet å bruke bromerte flammehemmere. Det ble ikke foretatt målinger av utslippene før høsten 2003.

Det nåværende årlige utslipp av bromerte flammehemmere via avløpsanleggene kan ikke alene forklare de høye nivåene i mjøsfisken. Derfor er det sannsynlig at en del utslipp av flammehemmere til Mjøsa må ha skjedd utenom de kommunale avløpsanleggene eller at utslippene i perioder har vært høyere før 2003.

Flammehemmere bindes til slammet

Flammehemmere bindes sterkt til partikler. Dette medfører at størstedelen av flammehemmerne i vannet inn til avløpsanleggene gjenfinnes i slammet og ikke i utløpsvannet. Likevel blir ikke alt av bromerte flammehemmere fanget opp i slammet. Noe går til Mjøsa. Slam fra avløpsanleggene på Lillehammer og Rambekk, som har høyest innhold av flammehemmere, blir ikke brukt på jordbruksarealer, men håndteres som avfall.

Slammet i kanalen ved Strandtorget på Lillehammer hadde høyt innhold av flammehemmere. Det er knyttet noe usikkerhet til i hvilken grad tilførsler via kanalen har bidratt til mengden bromerte flammehemmere i Mjøsa. Kanalen ble renset opp i april i år.

Avfallsdeponier og elver

Konsentrasjonen av bromerte flammehemmere i tilførselselvene til Mjøsa er lave. Avrenningsvannet fra alle aktive avfallsdeponier i regionen ledes inn på kommunale avløpsanlegg.

Videre arbeid

Arbeidet med handlingsplanen for Mjøsa fortsetter. Dette innebærer at SFT vil følge opp med videre overvåking av bromerte flammehemmere i Mjøsa, både med undersøkelser av sedimenter, fisk og tilførsler til Mjøsa. De videre undersøkelsene vil bli gjennomført for å følge med på utviklingen i tilførslene til Mjøsa. Et annet viktig aspekt ved den videre overvåking er å få bedre forståelse for forholdet mellom utslipp og nivåene i innsjøen, spesielt i fisk.

Forholdene inne i kanalen ved Strandtorget på Lillehammer vil også bli fulgt opp. Det er sannsynlig at det har forekommet utslipp av flammehemmere via kanalen.