Over store deler av Skagerrakkysten er sukkertaren forsvunnet, og erstattet av nedslammede tepper av små trådalger. Dette kan få alvorlige følger for mye av livet i sjøen, som fisk og skalldyr, som lever i sukkertareskogen.

Økt innsats for mer kunnskap

Hvorfor sukkertaren forsvinner, og hvordan den eventuelt kan komme tilbake, vet vi ennå ikke. Mer kunnskap er nødvendig. Flere undersøkelser er allerede i gang. De utgjør til sammen sukkertareprosjektet. Planen er at prosjektet skal gå i tre år framover.

Godt samarbeid med ulike forskningsmiljøer har allerede gitt verdifulle innspill til hvordan letingen etter årsakssammenhenger bør starte opp og drives framover.

Vestlandet undersøkes

I august pågikk feltarbeid langs kysten i Rogaland og Hordaland for å se på utbredelsen av sukkertareskog der. Det er første gang en slik undersøkelse blir foretatt på denne kyststrekningen. Resultatene derfra vil avgjøre om det er behov for også å inkludere et intensivområde på Vestlandet i sukkertareprosjektet.

Ellers har vi hovedfokus på fire andre områder: Larvik-, Arendal- og Grimstad-området ble undersøkt både i februar og juni, mens Lindesnes-området etableres nå.

Hva dreper sukkertaren?

Der sukkertaren har forsvunnet, kan vi i stedet observere nedslammede algematter som ligger på bunnen. Derfor undersøker vi bunnen på 0-15 meters dyp, for å finne hvilken effekt slike dramatiske endringer har på alger og dyr på stedet, og betydningen dette har for fisk og skalldyr som lever i og av sukkertareskogen. Slammet undersøkes ved spesielle analyser for å spore kildene.

Vi foretar også andre analyser som forhåpentligvis kan gi oss svar på hvordan klimatiske forhold, transport av vannmasser og bruk av landarealer påvirker tilførsler av næringssalter og partikler til kystvannet. Hvis det er tilførsler av næringssalter og/eller partikler som er hele eller deler av årsaken, må vi identifisere kildene for å kunne foreslå tiltak.