Oppfyller avtalen

Mye av årsaken til at forbedringen avtar er at de landene som påvirker oss mest, har redusert det meste av det de skulle for å oppfylle Gøteborgprotokollen om reduksjon av forsuring, overgjødsling og bakkenært ozon. Nordvest-Europa har redusert mest, mens det har vært mindre reduksjon i sør og øst-Europa. Likevel forventer vi at utslippene av svoveldioksid (SO2) vil gå ytterligere noe ned, og at svovelnedfallet over Norge vil avta med rundt 20 prosent fra 2003 til 2010.

Beregninger viser at det fortsatt vil skje en svak forbedring i vannkvaliteten fra 2010 til 2030. Da regner vi med at alle tiltakene i forhold til Gøteborgprotokollen fra 1999 virker.

En årlig rapport fra SFT viser nå at konsentrasjonene av sulfat ikke lenger avtar like mye som det gjorde på nittitallet. I noen områder i landet har konsentrasjonen økt. Dette henger sammen med at tilførslene heller ikke minker som før, men også har flatet ut.

Tiltak i framtiden

Etter 2030 ser det ut til at forsuringsfølsomme innsjøer vil forbli sure i flere tiår framover. Det ser ikke ut til å skje særlig forbedring fram til 2100. Modellene viser at videre forbedring kan skje, men det krever at ytterligere tiltak for å redusere utslippene av forsurende forbindelser i Europa blir iverksatt etter 2010.

Bedring i innsjøene

Omkring halvparten av innsjøene som undersøkes årlig, viser tegn til en positiv utvikling. I de mest utsatte områdene har redusert belastning ført til at enkelte forsuringsfølsomme arter av bunndyr og krepsdyr har kommet tilbake. Men fortsatt kan vi observere store variasjoner i virkninger av forsuring på dyrelivet i ferskvann. I vassdrag som er kalket, ser vi at forsuringsømfintlige dyr lever bedre.

Geografiske forskjeller

Det er like fullt langt fram til at dyrelivet blir slik de ville vært uten forsuring. Forholdene for bunndyr og krepsdyr er fortsatt alvorlige i de sørlige deler av Østlandet, på Sørlandet og Vestlandet. I de nordlige delene av Østlandet, i fjellområdene i Sør-Norge og i Midt- og Nord-Norge er de fleste lokaliteter ubetydelig eller lite skadet for disse artene, men enkelte unntak med moderate skader finnes også her.

Også virkningene på fisk varierer mye. Noen lokaliteter og regioner viser tegn til en positiv utvikling, men i enkelte lokaliteter på Sør- og Vestlandet har utviklingen vært negativ. I tillegg har mange fiskebestander gått tapt i mange innsjøer i Norge.