Undersøkelsen bekrefter at bromerte flammehemmere finnes svært langt fra kildene, og på stadig nye steder. Det er flammehemmeren HBCDD som viser den tydeligste økningen over de siste 20 årene. For andre flammehemmere, som PBDE, viser målingene varierende utviklingstrender.

SFT bekymret

Eggene som er undersøkt, kommer fra gråmåke, lundefugl, krykkje og polarmåke. Tidligere har vi funnet flammehemmere i ulike arktiske dyrearter og fugler. Denne gangen viser altså undersøkelsen at flammehemmerne overføres fra fugl til egg.

Vil ha strengere regulering

- Undersøkelsen viser ikke bare at flammehemmerene er å finne langt fra kildene, men også i stadig økende konsentrasjoner. Det er bekymringsfullt, og SFT ønsker en strengere regulering av bruken, sier SFT-direktør Håvard Holm.

Nivåene av flammehemmeren HBCDD var i denne studien lavere enn tidligere rapporterte nivåer i fugler som lever mye nærmere kilder til flammehemmere, det vil si nærmere tett befolkede områder. Nivåene av HBCDD var økende i sjøfuglegg fra nordområdene mellom 1983 og 2003. Noen PBDE-er, blant annet den nå forbudte okta-BDE, viste økende trend i hele perioden.

Jevnt nivå for kvikksølv

Nivåene av kvikksølv i denne studien var generelt lavere enn rapporterte nivåer i en rekke sjøfuglegg nærmere kvikksølvkilder, men nivåene er omtrent likt det som ble funnet i egg fra norske krykkjer på 1970-tallet. Ingen endringer i konsentrasjoner av kvikksølv ble funnet mellom 1983-2003.

Selv om det er gjennomført store utslippsreduksjoner av kvikksølv, viser det seg altså at nivåene holder seg stabile ute i miljøet. Kvikksølvnivået i polarmåkens egg var spesielt høyt, i forhold til de andre sjøfuglartene.