Svevstøv som for eksempel kjemiske forbindelser knyttet til vanndråper og forbrenningspartikler utgjør en viktig del av langtransportert forurensning til Norge. De største av disse partiklene avsettes i øvre luftveier, og mindre partikler kan følge med luften vi puster helt ned i lungene.

Mer svevestøv i 2005

Det er betydelig langtransport av svevestøv til Norge, og i perioder med høye konsentrasjoner kan disse tilførslene bidra betydelig til konsentrasjonene i Sør-Norge. Det er også de mindre partiklene som utgjør den største delen av de langtransporterte tilførslene til Norge. I 2005 ble det registrert høyere verdier av partikler i luft enn tidligere år.

Forsuring

Overvåking av tilførsler og virkninger av langtransporterte luftforurensninger bekrefter inntrykket fra de senere årene av at forbedringene er i ferd med å flate ut. Selv om de kjemiske forholdene i ferskvann viser de laveste konsentrasjonene av forsurende forbindelser som er målt siden overvåkingen startet i 1980, er ikke bedringene like store som tidligere.

Bakkenært ozon

De høyeste verdiene av bakkenært ozon i 2005 var omkring 145 mikrogram per kubikkmeter. Dette ligger noe under EUs grenseverdi for virkning på helse (180 mikrogram), som utløser krav om informasjon til befolkningen. I Norge forekommer episoder med høye ozonverdier i sommerhalvåret, som et resultat av transport av forurenset luft fra Europa.

Miljøgifter

De høyeste konsentrasjonene gjennom året av metaller i luft og nedbør ble målt i Svanvik i Finnmark. Dette skyldes utslippene fra industrien på Kolahalvøya. De største avsetningene av tungmetaller med nedbør skjer likevel på Sørlandet, og skyldes langtransporterte tilførsler fra Europa. Tilførslene av metaller fra Europa avtok mye på 80-tallet, men reduksjonene har stagnert de siste årene på grunn av økt økonomisk aktivitet i Øst-Europa. Tungt nedbrytbare organiske forbindelser (POP) føres også med luft til Norge og Arktis. Det er bare små endringer i tilførslene av disse forurensningene.