TBT( tributyltinn) er en tinnorganisk forbindelse som er meget giftig for marine dyr. Av den grunn har TBT vært benyttet som begroingshindrende middel på undervannskroget til båter og skip.

Miljøgiftproblem

Forbindelsen er imidlertid blitt et miljøgiftproblem mange steder langs kysten og særlig i havner. Eksempelvis viser rapporten at hunner av nettsnegl holdt på TBT-forurenset sediment utviklet hannlig kjønnskarakter (imposex) i løpet av en periode på 4 uker på grunn av den hormonforstyrrelsen som TBT gir.

Det nasjonale råd for forurensede sedimenter har påpekt at en har for lite kunnskap om nedbrytning og tilgjengelighet av TBT i sediment til å kunne foreta en kostnadseffektiv og endelig opprydding av TBT-forurensede sedimenter. SFT engasjerte derfor NIVA i samarbeid med Bioforsk til å gjennomføre forsøk for å bestemme i hvilken grad TBT brytes naturlig ned i sediment. Forsøkene belyser også i hvilken grad TBT tas opp i potensielle sedimentlevende byttedyr for fisk. Til forsøkene ble det benyttet sedimenter fra ulike norske kystområder.

Ingen nedbrytning - langvarig miljøtrussel

Resultatene fra nedbrytningsforsøkene viste at det ikke skjedde noen nedbrytning av tinnorganiske forbindelser i sedimentene som ble undersøkt etter en forsøksperiode på litt over ett år. Resultatene gir ikke holdepunkter for at høyere temperaturer i grunne havneområder sommerstid vil øke nedbrytningen av tinnorganiske forbindelser. Den lave nedbrytningen innebærer at de konsentrasjoner av tinnorganiske forbindelser som i dag finnes i sedimenter i en del norske havner og fjorder, vil utgjøre en potensiell miljøtrussel i mange år fremover.

Resultatene tyder også på at konsentrasjonen av TBT (med nedbrytningsprodukter) i en vanlig børstemark i sediment øker med konsentrasjonen i sedimentet. TBT-forurenset sediment kan derfor være en indirekte kilde for TBT i fisk som spiser slike dyr.

TBT kan tas opp i organismer, enten med føden eller direkte fra porevannet/sedimentet. Resultatene i rapporten viser at begge opptaksveier er viktige, men at børstemark på grunn av en viss kapasitet til nedbrytning av TBT, unngår oppbygging av forhøyede konsentrasjoner så lenge de går på sediment med lave konsentrasjoner av TBT og det ikke er spesielt høye konsentrasjoner i deres mat.

Selv i områder der en har lite tinnorganiske forbindelser i sediment, men av en eller annen grunn har tilførsler av byttedyr som inneholder høye TBT-nivåer, kan dette gi opphav til kontaminering av TBT i børstemark. Forsøkene tyder på at forurenset sediment indirekte kan være en potensiell kilde for de noe forhøyede nivåer av TBT som er observert i torsk i enkelte områder.