SFTs forslag innebærer:

• Et forbud mot de tre mest helse- og miljøskadelige ftalatene (DEHP, DBP og BBP) i leketøy og småbarnsprodukter.    
• Forbud mot tre andre ftalater (DINP, DIDP og DNOP) i leketøy og småbarnsprodukter som det er påregnelig at barn vil suge eller tygge på.

Forslaget stammer fra et EU-direktiv

Forslaget om å forby ftalatene i leketøy og produkter for små barn bygger på forslag om å endre EU-direktiv 76/769/EØF. EU har hatt midlertidig regulering av de seks ftalatene siden 1999, nå foreslås et permanent forbud.

SFT foreslår at endringene i det norske regelverket for ftalater trer i kraft 1. januar 2007.

Dagens norske regelverk

I dag reguleres ftalater i forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften) paragraf 3-12. Etter dagens regelverk er det forbudt å produsere, omsette, ervervsmessig importere eller eksportere leketøy eller deler av leketøy som markedsføres til barn under 36 måneder eller som forventes anvendt som leketøy av barn i denne aldersgruppen, og som er tilsatt ftalater.

Forbudet gjelder også sped- og småbarnsprodukter som er konstruert eller bestemt for slike formål at det er påregnelig at barn under 36 måneder vil suge eller tygge på dem.

Ftalater brukes til å gjøre ulike produkter av plast mykere. Forbudet skal gjelde dersom konsentrasjonen av ftalatene i den eller de delene av produktet som er myknet, er over 0,1 vektprosent.

Konsekvenser av forslaget

Endringene innebærer at de ftalatene som er risikovurdert i EU og funnet å være reproduksjonsskadelige, forbys i leketøy for barn under 14 år. Dette er et strengere regelverk for de reproduksjonsskadelige ftalatene enn det vi har i Norge i dag. Det vil innebære at barn i mindre grad vil bli eksponert for disse skadelige ftalatene.

Fokus på seks ftalater

Det nye forslaget fra EU begrenser seg til regulering av seks ftalater. Ut fra nåværende kunnskaper og erfaring er det disse seks ftalatene som er aktuelle å bruke som myknere i denne type produkter og som derfor er aktuelle å regulere.

I det nåværende norske regelverket er det en nullgrense for innhold av ftalater. Dette har til tider vært problematisk å håndheve, siden det finnes små mengder av ftalater nesten overalt i omgivelsene. Det kan derfor være vanskelig å unngå små mengder ftalater som forurensning i produkter. Når ftalater blir tilsatt som mykner i et produkt, er det i større mengder, vanligvis over 20 prosent.