Bromerte flammehemmere er en alvorlig miljøtrussel, men ut i fra dagens kunnskap inneholder ikke mjøsfisk så mye av disse stoffene at det gir grunn til kostholdsråd. Gjeldende kostholdsråd for fisk fra Mjøsa er basert på høye nivåer av PCB og kvikksølv.

Bromerte flammehemmere: Konsentrasjon av flammehemmeren PBDE i lågåsild fra Mjøsa i perioden 1993 til 2005 på våtvektsbasis.

Omfattende handlingsprogram

SFT har et omfattende handlingsprogram for Mjøsa, der kartlegging av miljøgifter er en viktig del. De siste målingene av bromerte flammehemmere i ørret og lågåsild viser fortsatt høye nivåer av flammehemmerne PBDE og HBCDD. Den eneste kjente kilden til utslipp av bromerte flammehemmere til Mjøsa stanset bruken i 2003.

Årlig overvåkning

Det er Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Norsk institutt for luftforskning (NILU) som har undersøkt lågåsild og ørret på oppdrag fra SFT. Undersøkelsene er en årlig overvåking, og vi kan følge innholdet av bromerte flammehemmere i lågåsilda tilbake til 1993.

Ingen endring i lågåsild og ørret

Lågåsild fanget i 2005 hadde omtrent samme innhold av PBDE som fisk fanget i 2004. Nivået av PBDE i ørret var noe lavere i 2005 enn tidligere år. Endringene er likevel så små at man ikke kan fastslå noen systematisk nedgang. Det er mindre PBDE i lågåsild enn i ørret, men for begge artene er nivåene fortsatt svært høye.

Det er mindre HBCDD enn PBDE i fisken, men også HBCDD-nivåene er meget høye. Årsakene til at nivåene fortsatt er høye er at stoffene brytes ned svært langsomt og samles opp i næringskjeden.