Til toppen av siden

Studie om metandannelse i sjøsedimenter

08.11.06 Bioforsk og Norges Geotekniske Institutt (NGI) har gjennomført en litteraturstudie om metandannelse i sjøsedimenter. SFT har støttet studien, som skal få fram oppdatert kunnskap som er nyttig for valg og utforming av tiltaksløsninger mot forurensede sedimenter.

Metandannelse er et naturlig fenomen i sjøsedimenter, skriver Bioforsk og NGI i den nye litteraturstudien om biologiske prosesser i sedimenter. Viktige faktorer for dannelse av metan er at sedimentene har høyt organisk karboninnhold, høy temperatur og at oksygen og sulfat er fraværende. Ligger forholdene til rette for det, kan metan dannes i dypere lag i bunnsedimenter.

Anbefalinger knyttet til sedimenttiltak

De lokale miljøforholdene for metandannelse bør vurderes når særlig store sedimenttiltak skal gjennomføres. Spesielt viktig er dette ved tiltak mot forurensede sedimentlag med stor tykkelse og høyt innhold av organisk karbon. Da bør spredning av miljøfarlige stoffer og effekt av tildekking mot utgassing vurderes og eventuelt undersøkes. Det samme gjelder ved etablering av deponiområder for sedimenter.

Norske erfaringer

Dypvannsdeponiet for forurensede bunnsedimenter fra Oslo Havn ved Malmøkalven, er et eksempel på et stort sedimenttiltak hvor man tidlig så relevansen av å foreta beregninger av metandannelse og miljømessige konsekvenser. Vurderingene inngikk i konsekvensutredningen og risiko- og sårbarhetsanalysen for deponiet. Konklusjonen i analysen var at ukontrollert utslipp av gass fra massene var usannsynlig. I tillegg viste modellforsøk at en eventuell spredning av miljøfarlige stoffer vil hindres av tildekkingslaget på deponiet.

Nytteverdien av studien

Studien gir en god, oppdatert sammenstilling av tilgjengelige internasjonale artikler og rapporter om temaet mikrobiell metandannelse i sjøsedimenter. For å øke relevansen av studien har SFT sendt rapporten til Oslo Havn og bedt dem å vurdere om den inneholder nye opplysninger i forhold til dem som ble lagt til grunn for tidligere vurderinger av deponiet, og om det i så fall er behov for å justere overvåkingsprogrammet for deponiet.

Til toppen av siden

Tema


Til toppen av siden