På 1960-tallet skjedde det store tilførsler av kvikksølv fra treforedlingsindustrien, og trolig har utslipp fra denne industrien tilført sedimentene så mye som 2 tonn med kvikksølvforurensninger. Utslippene førte til en omfattende forurensning, og betydelig forhøyede nivåer kunne finnes fram til 1980-tallet.

PCB-forurensning

På 1990-tallet ble det klart at det i løpet av perioden 1960–1980 må det ha skjedd en omfattende PCB-forurensning i området omkring Åkersvika ved Hamar. Den sannsynlige kilden var NSBs verkstedsområde, hvor spill av PCB-holdig transformatorolje og hydraulisk olje lakk ut til det bekker og vann. Dette førte til en større oppryddingsaksjon hvor forurensede sedimenter ble fjernet.

Utslipp av bromerte flammehemmere

Den siste større forurensningsbelastningen har utslipp av bromerte flammehemmere ved Lillehammer. Dette førte til en omfattende forurensning av sedimenter og fisk, med noen av de høyeste konsentrasjoner i fisk kjent internasjonalt. En tekstilbedrift benyttet seg tidligere av bromerte flammehemmere i produksjonen, og trolig har utslipp fra denne bedriften blitt tilført Mjøsa.

Kostholdsråd i Mjøsa

På tross av de høye nivåene av flammehemmere, er det konsentrasjonene av kvikksølv, dioksiner og dioksinliknende PCB som er årsaken til kostholdsrådene for mjøsfisken. Når et mer langsiktig overvåkningsprogram av miljøgifter i Mjøsa skulle starte opp, ønsket SFT derfor å inkludere ikke bare bromerte flammehemmere og andre nyere miljøgifter, men også klassiske miljøgifter som PCB, dioksiner og kvikksølv.