I enkelte områder i Arktis er det dokumentert nevrologiske effekter hos barn på grunn av kvikksølv, selv om det ikke finnes lokale utslipp. Kvikksølv er særlig skadelig for barn på fosterstadiet og for spedbarn som dier.

Ministermøte denne uken

Svakheter i det internasjonale regelverket er påpekt gjennom arbeidet med Arktisk Råds handlingsplan mot forurensning av det arktiske miljø (ACAP). En rapport som også inneholder forslag om å styrke regelverket, blir lagt fram på Arktisk Råds ministermøte 25.-26. oktober.

I Norge er SFT ansvarlig myndighet for ACAPs kvikksølvprosjekt. Prosjektet støtter arbeidet til FNs miljøprogram for å få på plass en forpliktende global avtale for kvikksølv, samt arbeid i EU med å redusere kvikksølvutslipp. 

Miljøverndepartementet lanserte en nasjonal handlingsplan for kvikksølv i april 2005. Et av målene er å få på plass en slik internasjonal avtale.

Utslipp av kvikksølv: De arktiske landene bidrar med 5-10 prosent av de globale menneskeskapte utslippene av kvikksølv, mens Asia bidrar med i overkant av 50 prosent. Asia betydning som kilderegion til forurensning i Arktis har gjort at man innen Arktisk Råd har diskutert muligheten av å iverksette prosjekter rettet mot blant annet Kina.

Krav til industrien

ACAP sin analyse av regelverket viser at det bør stilles ytterlige krav og forventninger til teknologiutvikling og implementering av ny teknologi for blant annet kullfyrte kraftverk, samt klare grenser for industriutslipp til luft i land hvor dette ennå ikke er regulert.

Det anbefales også å fase ut kvikksølvceller i kloralkali-industrien og forbud mot kvikksølvceller ved etablering av ny industri, bedre avfallshåndtering i non-ferrous (ikke-jernholdig) metallindustri og utskifting av kvikksølv i amalgam og andre produkter.

Har tatt internasjonalt initiativ

Etter initiativ fra Norge besluttet de nordiske miljøvernministrene i august 2006 at de vil ta et internasjonalt initiativ for å få utarbeidet bindende globale regler for tiltak mot utslipp av kvikksølv. Saken vil være på dagsorden på det kommende rådsmøte i FNs miljøorganisasjon UNEP i februar 2007.

Tidligere i høst deltok norske miljøvernmyndigheter i et møte om FNs langtransportavtale (LRTAP) der forbedringer av avtalens tungmetallprotokoll ble diskutert.

Norge, Island, Sveits, EU, USA og Canada er parter i avtalen. Russland har ikke undertegnet avtalen. Det ble enighet om å lage en arbeidsplan, og at man i 2007 skal vurdere ulike tekniske alternativer som kan bidra til å redusere utslippene. Dette vil også omfatte en vurdering av produkter med kvikksølvinnhold.

Skritt i riktig retning

SFT mener at konklusjonene etter LRTAP-møtet er et skritt i riktig retning.

- Det er alltid en kamp for å få styrket internasjonale miljøreguleringer. Det er derfor viktig å bruke alle internasjonale fora, og arbeidet i Arktisk Råd er derfor viktig, sier SFT-direktør Håvard Holm.

Pilotprosjekter i Russland

I nordvestlige Russland har Arktisk Råd et omfattende samarbeidsprosjekt under ACAP som skal vurdere dagens system for innsamling, lagring, transport og behandling av kvikksølvholdig avfall. I tillegg er det inngått et samarbeid med kloralkali-industrien i Russland. Siden oppstart i 2006 har en prioritert bedrift redusert sine utslipp med cirka 800 kilo per år. Til sammenlikning er Norges totale utslipp cirka 700 kilo per år.