Tang- og tareskogene langs kysten sørger for mat og husly for krepsdyr, yngel og fisk, men sukkertareskogen langs Sør- og Vestlandet er i ferd med å forsvinne.

Sukkertaren forsvinner

Langs Skagerrak er det estimert at 90 prosent av sukkertaren er borte, mens halvparten av sukkertaren i Rogaland og Hordaland er forsvunnet. Det viser undersøkelser ledet av Norsk institutt for vannforskning (NIVA) etter oppdrag fra SFT og Direktoratet for naturforvaltning (DN).

Artsdatabanken vurderer nå sukkertaren i henhold til internasjonale kriterier for rødlisting av truede arter.

Mindre liv, mindre mat

- Vi kan ikke si med sikkerhet hva slags konsekvens dette vil ha på fisk og annet dyreliv langs kysten. Men det er nesten utenkelig at tap av skjulesteder og næringsgrunnlag ikke vil gi utslag oppover i næringskjeden, sier seksjonssjef Kari Holden i SFT.

Sukkertaren forsvinner: De siste undersøkelsene i SFT og DNs sukkertareprosjekt viser at det totale antallet levende dyr er redusert med 75 prosent der sukkertareskogen er forsvunnet. Antallet arter i disse områdene er nær halvert. Foto: Frithjof Moy, NIVA. Klikk på bildene for å laste ned større versjoner.

Økt innsats

Da omfanget av bortfallet av sukkertare på Skagerrakkysten ble kjent høsten 2004 fra undersøkelser initiert av SFT, deltok mange forskere på et seminar i SFT for å diskutere videre arbeid.

Miljøverndepartementet bevilget 2 millioner kroner til oppstart av et eget sukkertareprosjekt i 2005 for å videreføre kartleggingen av omfanget, samt identifisere årsaker og mulige konsekvenser og tiltak.

Ettersom man fikk mer kunnskap om omfanget og behovet for videre undersøkelser, har Miljøverndepartementet økt bevilgningene til 3 millioner kroner i 2005 og 4 millioner i 2006. Prosjektet videreføres i 2007.

Forurensning og nedslamming

Foreløpig er den mest sannsynlige forklaringen at varmere og våtere vintre, samt høyere sjøtemperatur om sommeren, har fått et allerede belastet økosystem til å kollapse. Mye tyder på at sukkertaren i mange år har vært utsatt for mye næringssalter og partikler fra land, samt næringssalter som er langtransportert med havstrømmer.

For mye næringssalter i havet fører til økt algevekst som danner organisk bunnslam. Sammen med partikler fra land ødelegger dette vekstforholdene for sukkertaren.

Mindre frost, mer flom: Økt avrenning av næringssalter og partikler fra land skyldes blant annet varmere høstvær og milde vintre, mindre frost, kraftigere regnvær og mer flom. Flere forhold som inngrep i elveløpene, avskoging, mer intensiv bruk av landarealer og jordbruksdrift kan forsterke problemet. Næringssaltene som er nyttige på land blir da i økende grad skylt ut i elver, innsjøer og hav, der de gjør skade.

Utløsende effekt

Sammenhengen mellom klimaendringer, tilførsler av næringssalter og partikler, og en tilsynelatende kollaps i sukkertarebestanden, illustrerer hvordan klimaendringer kan påvirke miljøet. Når klimaeffektene rammer et allerede belastet økosystem, kan det utløse raske og dels uforutsigbare endringer.

- Klimaendringer kan typisk forsterke eksisterende miljøbelastninger. Det kan gi oss en del ubehagelige overraskelser i årene som kommer, sier Kari Holden i SFT.

Sukkertaren kan komme tilbake

Som en del av sukkertareprosjektet er levende sukkertare flyttet tilbake til et område der den nylig er forsvunnet. Foreløpig ser det ut som om sukkertaren kan vokse og spre seg igjen i slike områder dersom miljøforholdene i skjærgården forbedres.

- Klimaeffekten forventes å vedvare og trolig forsterkes i årene som kommer. Derfor må vi konsentrere oss om betydningen av de ulike forurensningskildene, og deretter vurdere hvilke tiltak som er nødvendige. Siden gjenvekst av sukketare kan synes hemmet, må vi også lære mer om hvordan sukkertaren kan reetableres i områder den har forsvunnet fra, sier Kari Holden.