
Ved akutt
forurensning
ring: 110
Til toppen av siden
Les mer:
Miljøstatus i Norge
Relaterte tema:
Gransker Norges klimagassregnskap
27.04.07 SFT har denne uken besøk av en internasjonal revisjonsgruppe som gransker om Norge tilfredsstiller Kyotoprotokollens krav til kartlegging og rapportering av utslipp og opptak av klimagasser.
Kan øke utslippene med én prosent
- Norge har i Kyotoprotokollen forpliktet seg til at utslippene av klimagasser ikke skal øke med mer enn én prosent i perioden 2008-2012 i forhold til utslippene i 1990.
- Utslippene av klimagasser for 1990 er beregnet til 49,8 millioner tonn CO2-ekvivalenter, noe som kan gi Norge rundt 251,5 millioner kvoter til sammen for hele perioden 2008-2012.
- Dersom Norges utslipp overskrider dette, må Norge som et supplement til nasjonale tiltak kjøpe kvoter fra andre land ved bruk av Kyoto-mekansimene: Kvotehandel med andre industriland, kjøp av kreditter fra utviklingsland gjennom den grønne utviklingsmekanismen (CDM) og felles gjennomføring med andre land som har underskrevet klimaavtalen.
SFT har ansvaret for Norges regnskap og rapportering under Kyotoprotokollen, som sendes FNs klimakonvensjon. Utarbeidelsen av klimagassregnskap skjer i samarbeid med Statistisk sentralbyrå (SSB) og Norsk institutt for skog og landskap (Skog og landskap).
Grunnlaget for antall klimakvoter
I desember sendte Norge regnskapet over utslipp og opptak av klimagasser for perioden 1990-2004. Klimagassregnskapet er utarbeidet i henhold til Kyotoprotokollens strenge og detaljerte prosedyrer og overvåkningsregler. Rapporten gir grunnlaget for hvor mange klimakvoter Norge skal tildeles for 2008-2012.
Rapporten redegjør også for hvordan vi vil oppfylle kravene til et nasjonalt register for klimakvoter, og hvordan vi vil følge opp reglene for inkludering av utslipp og opptak av klimagasser fra skog.
Reviderer klimagassregnskapet
Gruppen som gransker Norges klimagassregnskap, består av åtte eksperter fra både utviklingsland og industriland. Hensikten er å forsikre at Norge følger vedtatte retningslinjer. Revisjonsgruppen sjekker om SFTs, SSBs og Skog og landskaps metodikk for å lage klimagassregnskapet er godt dokumentert, om vi har etablert gode kvalitetssikringsrutiner og om kartleggingen er fullstendig og konsistent over tid og mellom de ulike sektorer.
- Revidering av landenes rapporterte klimagassregnskap er på mange måter ryggraden i Kyotoprotokollen. Gjennom dette omfattende og grundige systemet sikres troverdigheten i systemet både nasjonalt og internasjonalt, sier SFT-direktør Ellen Hambro.
Kvotehandel først etter godkjenning
Særlig viktig er gjennomgangen av utslippene i 1990, som er basisår i Kyotoprotokollen. Dersom revisjonsgruppen finner at Norge har overestimert utslippene, vil de kreve at tallene nedjusteres, noe som fører til at vi får tildelt færre klimakvoter. Først når kontrollorganet til Kyotoprotokollen endelig godkjenner revisjonsgruppens rapport for Norge, kan vi handle klimakvoter med andre land.
Revisjonen gjennomføres slik at den internasjonale gruppen får møte alle som er involvert i gjennomføringen av det norske klimagassregnskapet. Dette omfatter eksperter både i Statistisk sentralbyrå, Norsk institutt for skog og landskap og SFT. Rapporten fra revisjonsgruppen vil foreligge over sommeren.
Ber om merknader til 2005-regnskapet
Nå i april sendte SFT klimagassregnskapet for 1990-2005. Utslippene av klimagasser er beregnet til å utgjøre 54 millioner tonn CO2-ekvivalenter. SFT ber norske høringsparter om innspill til rapporten innen 1. september 2007.
Spørsmål kan rettes til:
- Seniorrådgiver Audun Rosland, klima- og energiseksjonen
telefon: 22 57 35 47, e-post: audun.rosland@klif.no
Tema
