
Ved akutt
forurensning
ring: 110
Til toppen av siden
Miljøstatus i Norge
Relaterte tema:
Utvidet måling av tungmetaller og PAH i luft
10.12.07 SFT stiller krav om målinger av konsentrasjonene av tjærestoffene PAH og tungmetallene kadmium, arsen og nikkel i lufta til sju norske industrikommuner.
Tidligere har byene Oslo, Drammen, Bergen, Lillehammer og Trondheim mottatt tilsvarende krav. Nå er det industristedene Sauda, Odda, Årdal, Høyanger, Sunndalsøra og Kristiansand som pålegges å sørge for at det blir gjennomført overvåkning av tjærestoffet PAH og tungmetaller. I tillegg vil det bli utført målinger i Mo i Rana.
Kommunene er ansvarlig for de nye målingene, slik de også er for måling av de andre stoffene som omfattes av forurensningsforskriftens kapittel 7 om lokalluftkvalitet.
Behov for økt kunnskap
PAH og tungmetaller
- PAH-forbindelser, såkalte ”tjærestoffer”, er helseskadelige.
- Metaller i luft har i høye konsentrasjoner vist å forårsake uønskede helseeffekter ved inhalering.
I sommer ble forurensningsforskriften endret for å ta inn EUs direktiv om PAH og tungmetaller. Endringen medfører blant annet nye plikter til overvåkning av disse stoffene i luft. Et bedre overvåkningssystem vil øke kunnskapen både om konsentrasjonsnivået og den geografiske fordelingen av stoffene.
Norsk institutt for luftforskning (NILU) har vurdert hvilke byer og tettsteder som kan ha nivåer over de såkalte målsettingsverdiene, og dermed kan ha for høye konsentrasjoner av PAH og tungmetaller i lufta. Nivået bestemmes både av lokale utslipp og lokal meteorologi og topografi. På bakgrunn av disse vurderingene er de sju industrikommunene valgt ut.
Lokale kilder viktigere
Mesteparten av tungmetallene som faller ned over Norge, kommer fortsatt med lufta fra andre land i Europa. Målinger viser imidlertid at det er i ferd med å bli mindre langtransportert luftforurensning av tungmetaller. Derfor betyr utslippene fra lokale kilder etter hvert relativt sett mer for nedfall av tungmetaller i Norge.
Målsettingsverdier
- Innholdet i PM10-fraksjonen midlet over et kalenderår:
Arsen: 6 ng/m3
Kadmium: 5 ng/m3
Nikkel: 20 ng/m3
Benzo(a)pyren (indikator for PAH): 1 ng/m3 - Foreløpige vurderinger tyder på at målsettingsverdiene i forskriften i liten grad overskrides.
- Fra et helseperspektiv er det ønskelig å redusere tungmetall- og PAH-nivåene i Norge da det ikke er identifisert noen nedre grense hvor disse stoffene ikke utgjør noen helsefare.
De lokale hovedkildene til arsen- og kadmiumutslipp er industrielle prosesser og forbrenning i industrien. Vedfyring og mobil forbrenning er også store kilder. Industri er den dominerende kilden til utslipp av nikkel. Hovedkildene til PAH-utslipp er vedfyring og produksjon av aluminium.
EU-direktiver og andre tiltak
Utslipp av tungmetaller og PAH reguleres blant annet gjennom:
-
IPPC-direktivet (96/61/EF), som stiller krav til bruk av best tilgjengelig teknologi (BAT) i industrien, er et kriterium ved behandling av konsesjoner.
-
EU-direktiver (EURO IV og EURO V), som vil føre til reduserte utslipp av PAH fra dieselkjøretøy.
I tillegg vil tiltak for økt bruk av nye rentbrennende ovner gi en mer effektiv forbrenning av ved, og dermed redusere utslipp av PAH-forbindelser.
Spørsmål kan rettes til:
- Seksjonssjef Hans Aasen, seksjon for miljøøkonomi, samferdsel og regional oppfølging
telefon: 22 57 34 13, e-post: hans.aasen@klif.no - Seniorrådgiver Roar Gammelsæter, seksjon for miljøøkonomi, samferdsel og regional oppfølging
telefon: 22 57 35 71, e-post: roar.gammelsater@klif.no
Tema
