Som en del av SFTs løpende kartlegging av miljøtilstanden i Mjøsa er det tatt prøver av sjøbunnens overflate ved 26 steder. Ved fem av disse stedene er det også tatt kjerneprøver ned i sjøbunnen for å se når de ulike miljøgiftene er tilført innsjøen.

Med kjerneprøvene har det vært mulig å undersøke utviklingen av miljøgifter fra slutten av 1970-tallet og fram til 2003. Sedimenter som er avsatt de siste tre-fire årene er vanskelig å datere nøyaktig.

 
Miljøovervåking: Til venstre Sigurd Rognerud fra Norsk institutt for vannforskning (NIVA) som tar prøver av fra sjøbunnen i Mjøsa. Til høyre sedimenthenteren som brukes til å ta prøver. Klikk på bildene for å se større versjoner. Foto: Eirik Fjeld, NIVA.

Markant økning på 1990-tallet

Prøvene viser en betydelig økning av de bromerte flammehemmerne polybromerte difenyletere (PBDE) og heksabromsyklododekan (HBCDD) i sjøbunnen ved Lillehammer fra midten av 1990-tallet og fram til 2003.

Denne markante økningen er ikke observert andre steder i Mjøsa. Tidspunktet for økningen samsvarer med tidligere undersøkelser av fisk i Mjøsa.

Det er kjent at en lokal tekstilbedrift benyttet en kommersiell PBDE-blanding og HBCDD i sin produksjon i den aktuelle perioden. Denne bruken opphørte i 2003.

Miljøtrussel

Stoffene PBDE og HBCDD er blant de bromerte flammehemmerene som har vist helse- og miljøskadelige effekter, og det tar lang tid å bryte ned disse giftstoffene i naturen. Stoffene er derfor en miljøtrussel, og det er behov for mer kunnskap om stoffenes langtidseffekter.

Ut i fra dagens kunnskap inneholder ikke mjøsfisk så mye bromerte flammehemmere at disse stoffene i seg selv gir grunn til kostholdsråd. Mattilsynets kostholdsråd for fisk fra Mjøsa er basert på generelt høye nivåer av PCB og kvikksølv.

Mindre PCB

Kjerneprøvene viser samtidig at tilførslene av miljøgiften PCB er blitt stadig mindre siden slutten av 1970-tallet. Det betyr ikke at PCB har forvunnet fra Mjøsa.

Enkelte steder var PCB-innholdet i sedimentene ”markert forurenset” i henhold til SFT sitt klassifikasjonssystem. De fleste stasjonene hadde nivåer av PCB tilsvarende ”moderat forurenset”.

Fortsatt forurenset av DDT

Ni av sedimentprøvene ble også analysert for insektmiddelet DDT, som har hatt sterke bruksbegrensninger siden 1969 og har vært totalforbudt i Norge siden 1988. Nivåene er omtrent som tidligere funn i Mjøsa.

Prøven fra Furnesfjorden er klassifisert som sterkt forurenset, mens flere andre sedimentprøver er markert forurenset. Tilsvarende nivåer er også funnet i flere norske innsjøer.

Nye undersøkelser av mjøsfisk viser at DDT-innholdet i ørret nå er omtrent en tredjedel av nivået på slutten av 1990-tallet.

Omfattende miljøovervåkning

Høye verdier av bromerte flammehemmere i fisk fra Mjøsa satte fokus på miljøsituasjonen i Mjøsa våren 2003. Statlige myndigheter gikk da sammen om et felles handlingsprogram for Mjøsa for å få kontroll over miljøgiftsituasjonen.

Etter dette har SFT brukt totalt 6,5 millioner kroner på undersøkelser og tiltak for Mjøsa, blant annet overvåkning av miljøgifter i fisk og sedimenter, tilførsler via vann og atmosfærisk transport, vurdering av utslippskilder og kontroll av virksomheter.

Mjøsa: Kart som viser hvor det er tatt prøver av sjøbunnens overflate ved 26 steder. Ved fem av disse stedene er det også tatt kjerneprøver ned i sjøbunnen for å se når de ulike miljøgiftene er tilført innsjøen. Klikk på kartet for å se en større versjon. Kart: SFT.