Tributyltinn- (TBT) og trifenyltinnforbindelser (TFT) er kunstig framstilte tinnorganiske forbindelser som er meget giftige for mange marine organismer. Stoffene ble tidligere benyttet i bunnstoff til båter, men dette er nå forbudt.

Forurensning fra deponier i strandkanten

TBT og TFT akkumuleres lett i sedimenter og er tungt nedbrytbare. Som varige løsninger for sedimenter som inneholder disse stoffene, er en aktuell løsning å lage deponier i strandkanten.

SFT er opptatt av å bedre kunnskapen om utvasking og transport av TBT fra slike deponier, og bevilget derfor midler til Bioforsk til et omfattende modelleringsarbeid for å få ny kunnskap om transport av TBT i strandkantdeponier med relativt lav vanngjennomstrømning.

Godt nytt

SFT mener resultatene fra forsøkene som Bioforsk har gjennomført, er godt nytt.

Det viser seg at reduksjon av ferskvannsinntrengning i sedimentdeponi, kombinert med etablering av barrierer som inneholder silt, leire og organisk materiale, kan redusere spredningen av tributyltinn (TBT) fra strandkantdeponier til et minimum.

SFT mener denne kunnskapen kan bli nyttig for utforming av nytte/kost-effektive tiltak mot sedimenter med TBT-forurensning. Særlig kan den være til hjelp ved skipsverft og andre steder med TBT-forurensning.

SFT mener det nå er behov for mer kunnskap om hvordan modelleringen stemmer med virkeligheten, og er interessert i å få prøvd ut resultatene fra prosjektet i en konkret forurensningssak.

Ny rapport

I en ny rapport oppsummerer Bioforsk resultatene fra det eksperimentelle arbeidet som er gjort i laboratoriet, og modelleringsarbeidet som ble gjennomført i etterkant av dette.