Til toppen av siden

Bedre vannkvalitet på ytre kyst i Sør-Norge

17.07.07 Tilførslene av næringssalter som fraktes med havstrømmer til kysten i Sør-Norge går ned. Det betyr bedre miljø for livet i sjøen langs ytre kyst. Langs den indre kysten er det likevel problemer for sukkertaren på grunn av varmt vann og næringssalter, og det er tendenser til mindre oksygen i vannet flere steder.

Dette viser den siste rapporten fra kystovervåkingsprogrammet til SFT. Programmet, som har pågått siden 1990, skal årlig gi informasjon om siste års status for miljøtilstanden i vannmassene og i organismesamfunnene, og beskrive utviklingen over tid. Rapporten er utarbeidet av Norsk institutt for vannforskning og Havforskningsinstituttet på oppdrag fra SFT.

Forbedring fra 2005

Rapporten beskriver miljøstatus i kystvannet i Sør-Norge i 2006 og utviklingstrender i perioden fra starten av overvåkingsprogrammet og fram til i dag. Den viser at vannkvaliteten i Skagerrak i 2006 var god (klasse II) eller meget god (I) med hensyn til nitrogen, fosfor, siktedyp og klorofyll på samtlige målestasjoner. Artsmangfoldet langs kysten av Sør-Norge var også normalt sammenlignet med gjennomsnittet for perioden 1995-2005, og viste en klar forbedring fra 2005.

Mindre langtransporterte næringssalter

Etter at de langtransporterte tilførslene av næringssalter fra de sørlige delene av Nordsjøen ble mer enn doblet fra perioden 1975-1980 til perioden 1990-1995, er tilførslene nå betydelig redusert siden 2000.

Konsentrasjonene av næringssalter og partikler i kystvannet har avtatt siden 2004, og vannkvaliteten i kystvannet langs den norske Skagerrakkysten og langs Sør-Vestlandet er meget god til god. Resultatene viser at internasjonale avtaler om tiltak for å begrense utslippene av forurensninger virker og gir positive resultater for norske områder.

Gode forhold i åpne kystområder

Planktonsamfunnene i kystvannet var normale i 2006, med moderate bestander av både planteplankton og dyreplankton. Mengden av planteplankton var lav i 2006, og forekomsten av potensielt toksiske alger var lav hele året.

Observasjonene viser at mengden av planteplankton har avtatt i omtrent samme takt som nedgangen i næringssalter i vannet, hvilket viser at forholdene kan være i ferd med å bedres. Mangfoldet av store alger er stabilt og godt, og tareskogen langs den åpne, ytre kyststrekningen er frisk, med gode bestander av både stortare og sukkertare. Dette er indikasjoner på at miljøforholdene er i ferd med å bedres.

Sukkertaren truet på indre kyst

Det er fortsatt problemer med sukkertaren i de indre kystområdene langs Sørlandet. Tidligere undersøkelser viser at 90 prosent av sukkertaren langs Skagerrakkysten fra svenskegrensa til Lindesnes har forsvunnet i løpet av en periode på fem til ti år. I Rogaland og Hordaland har halvparten av sukkertaren forsvunnet, og Artsdatabanken har rødlistet sukkertaren som ”nær truet”.

Mens varmere vann slår ut eksisterende sukkertare, er nedslamming og den kraftige veksten av trådalger meget sannsynlig de viktigste årsakene til at sukkertaren ikke vokser opp igjen. Mye av slammet skyldes at vannet inneholder for mye næringssalter. Det er håp om at bedre forhold i kystvannet også på sikt kan være positivt for sukkertaren i de indre kystområdene.

Mindre oksygen

Oksygenforholdene i dypvannet utenfor Sørlandskysten er meget gode, men det har vært en tendens til at lavere oksygeninnhold i vannet siden 1991. Selv om forholdene fortsatt er gode, vil mindre oksygen ha betydning for vannkvaliteten.

Samtidig som oksygeninnholdet i nytt innstrømmende vann avtar, vil store lokale norske tilførsler av næringssalter til fjorder og kystvannet gi opphav til økt organisk belastning og økt oksygenforbruk i dypvannet. Det er påvist dårlige oksygenforhold i en rekke fjorder og kystbasseng langs Skagerrakkysten i løpet av de senere årene.

Spørsmål kan rettes til SFT

Til toppen av siden

Tema


Til toppen av siden