Rapporten ”Helseeffekter av luftforurensning i byer og tettsteder i Norge” er utarbeidet av Nasjonalt folkehelseinstitutt, Transportøkonomisk institutt (TØI) og Statens forurensningstilsyn (SFT). Den gir en oppdatering av kunnskapsstatus om skadelige helseeffekter og plager av luftforurensning.

Veitrafikk hovedårsaken

Rapporten viser at svevestøv fra veitrafikken er hovedårsaken til helseeffektene og plagene. Både grov- og finfraksjonen og ultrafine partikler synes å kunne gi helseeffekter. Derfor må tiltak innrettes mot å redusere nivåene av alle fraksjonene.

Mange er eksponert og plages

Dagens luftforurensning i norske byer og tettsteder utløser betydelige helseeffekter og plagethet i befolkningen. Beregninger for Oslo viser at ca. 230 000 personer er utsatt for nivåer over nasjonale mål for svevestøv ved sine boliger. I tillegg er det beregnet at det i Norge er rundt 850 000 personer som daglig plages av luftforurensning.

Det er spesielt viktig å redusere forurensningsnivåene i byer og tettsteder siden dette er steder med mange mennesker og stedvis høy konsentrasjon av luftforurensning.

Svevestøv gir størst negativ helseeffekt

Svevestøvet består av en kompleks blanding av partikler av ulik størrelse og kjemisk sammensetning. I byer og tettsteder er veitrafikk hovedkilden til høye konsentrasjoner av svevestøv. Slitasje på veidekket er den viktigste kilden for større partikler, mens forbrenningspartiklene fra kjøretøy for det meste er forholdsvis små.

Langtransporterte partikler og vedfyring vinterstid bidrar også til svevestøvet vi eksponeres for i uteluften.

Ulike sykdomsbilder

Både korttids- og langtidseksponering kan bidra til å forverre helsen til allerede syke personer, mens langvarig eksponering også kan bidra til utvikling av sykdom. Ulike typer svevestøv kan også bidra til ulike sykdomsbilder. For eksempel er det indikasjoner på at svevestøv fra veistøv er mest potent i forhold til effekter på lunger, mens forbrenningspartikler gir helseeffekter både på lunge- og hjertekarsystemet.

I tillegg kan andre komponenter som nitrogenoksider (NO2) og polyaromatiske hydrokarboner (PAH) bidra til en forverring av helseeffektene.

Gir økt risiko

Selv om den relative risikoen for helseeffekter er liten, kan den totale helsebelastningen for befolkningen være betydelig siden svært mange er utsatt for nivåer som gir økt risiko. I rapporten er det også fokusert på effekter av reduserte nivåer. Reduksjon av luftforurensningsnivåer som finnes i norske byer og tettsteder gir mindre helseeffekter og redusert grad av plagethet.

Tiltak for bedre luftkvalitet

Overvåkningsdata viser at luftkvaliteten ikke har blitt vesentlig bedre de siste årene. Det er kommunene som har ansvaret for at de vedtatte grensene i forurensningsforskriften kapittel 7 om lokal luftkvalitet holdes.

Ut fra dagens situasjon og omfanget av helseskader i norske byer og tettsteder, mener Folkehelseinstituttet, TØI og SFT at det fortsatt er behov for mer effektive tiltak for at luftkvaliteten skal bli bedre. Siden både grov- og finfraksjonen og ultrafine partikler synes å kunne gi helseeffekter, bør tiltak innrettes mot både grov- og finfraksjonen.

Nasjonal handlingsplan for lokal luftkvalitet

Det nasjonale, strategiske målet er at lokal luftforurensning skal forebygges og reduseres slik at hensynet til menneskenes helse og trivsel ivaretas. SFT jobber med utvikling av tiltak og virkemidler, og med informasjon om kommunenes forpliktelser og ansvar i forhold til luftkvalitet. SFT vil også lage en nasjonal handlingsplan for lokal luftkvalitet.