Det er kommunene som skal sørge for at de vedtatte grensene i forurensningsforskriften kapittel 7 om lokal luftkvalitet overholdes. Anleggseierne - inkludert veieiere - har også et selvstendig ansvar for å gjennomføre tiltak slik at grenseverdiene ikke blir overskredet. Transport er hovedkilden til forurensningsnivåene i de fleste byer, men i Rana kommune er industriutslipp en sentral kilde.

Flere og hardere tiltak

Fjorårets målinger av luftkvaliteten viser at det i mange kommuner må gjennomføres flere og hardere tiltak for å holde nåværende og kommende krav i forurensningsforskriften.

- Kommunene har plikt til å sørge for at befolkningen får den luftkvaliteten som de har krav på, og må bruke den myndighet de har fått gjennom forurensningsforskriften for å oppnå dette, sier SFT-direktør Ellen Hambro.

SFT vil jobbe videre med utvikling av tiltak og virkemidler, og med informasjon om kommunenes forpliktelser og ansvar i forhold til luftkvalitet. SFT skal også utarbeide en nasjonal handlingsplan for lokal luftkvalitet.

Bryter regelverket

Mange kommuner har gjennomført ulike tiltak for å få bedre luftkvalitet. Likevel har ikke tiltak som piggdekkavgift, reduserte fartsgrenser, regulering av vedfyring og feiing av veibanen, vært nok til å bedre sitasjonen - bortsett fra i Oslo. Her har det blitt mindre svevestøv (PM10), med unntak for Alnabru.

Oslo er derfor sammen med Drammen, Trondheim, Rana og Lillehammer de kommunene som brøt regelverket i 2006 fordi de hadde flere dager med overskridelser av grenseverdien for partikler enn det som er tillatt.

Nivåene av nitrogendioksid (NO2) har vært stabile eller økende de siste årene. Oslo, Drammen, Bergen, Trondheim, Stavanger og Ålesund ligger an til bryte grenseverdien for årsgjennomsnitt som gjelder fra 2010 dersom det ikke settes i verk tiltak ut over det som allerede gjøres i dag gjennom eksisterende og kommende krav til utslipp fra kjøretøyer. Oslo kommune har i tillegg vesentlige overskridelser av grenseverdien for timegjennomsnitt gjeldende fra 2010 ved Alnabru.

*) Forskriften tillater 35 overskridelser per år.

Overskridelser av grenseverdiene i forskriften (timegjennomsnitt og årsgjennomsnitt) for nitrogendioksid (NO2) som gjelder fra 2010:

 *) Forskriften tillater 18 timer med timegjennomsnitt over 200 ug/m3 i løpet av ett år. 

Svevestøv: Overskridelser av krav til svevestøv 2004-2006. Klikk på figuren for å se en større versjon. Figur: SFT.
Flere av kommunene tilfredsstiller ikke kravet til datadekning knyttet til målinger av luftkvalitet. Det er derfor en viss usikkerhet knyttet til status for luftkvaliteten.

Om svevestøv (PM10)

• Betegnelse på usynlige partikler med diameter under 10 mikrometer(µm) som kan pustes inn i luftveiene.
• Kan for eksempel være blomsterpollen, kjemiske forbindelser knyttet til vanndråper, forbrenningspartikler og støv fra jord.
• De største av disse partiklene avsettes i øvre luftveier. Mindre partikler med diameter under 2,5 µm (PM2,5) kan følge med luften vi puster helt ned i lungene.
• Hovedkildene til svevestøv i byer i Norge er veitrafikk og vedfyring. Problemet er størst på kalde, tørre og vindstille vinterdager. Konsentrasjonene blir også høyere når det ikke er vind som sprer partiklene.

Om nitrogendioksid (NO2)

• Veitrafikk er hovedkilden til NO2-utslipp. Utslippene er ikke avhenging av årstid.
• Høye konsentrasjoner oppstår bare vinterstid – spesielt på kalde og vindstille dager når det er luftinversjon - det vil si at kalde luftmasser holdes innestengt av varme luftmasser - slik at luftforurensningen hopes opp.