
Ved akutt
forurensning
ring: 110
Til toppen av siden
Mjøsfisk lite påvirket av miljøgifter fra elvene
05.07.07 En omfattende kartlegging av tilførsler av miljøgifter til Mjøsa viser at hovedkilden til de bromerte forbindelsene som gjenfinnes i fisk har vært konsentrert lokalt i området nær Lillehammer.
Formålet med den nye kartleggingen av miljøgifter i Mjøsa har vært å undersøke hvor mye miljøgifter som årlig tilføres Mjøsa via renseanlegg, elver og byområder.
Lokal kilde ved Lillehammer
De bromerte forbindelsene penta-BDE og HBCDD, som er de flammehemmerne det er mest av i fisken, er funnet i høye konsentrasjoner i kanalen under Strandtorget og i sjøbunnen utenfor Lillehammer. Det antas at utslipp via kanalen kan ha vært en viktig tilførselsvei for disse stoffene til Mjøsa. Slam fra denne kanalen er i to omganger gravd opp og fjernet, sist gang i april 2007.
Bidrag fra langtransport
Den bromerte forbindelsen BDE-209, som er den bromerte forbindelsen det er mest av i elvene, er i stor grad langtransportert med luftstrømmer. Forbindelsen gjenfinnes i svært små konsentrasjoner i fisk. Bidraget fra elvene, og dermed de langtransporterte tilførslene, ser ikke ut til å være årsaken til at fisken i Mjøsa har høye nivåer av bromerte flammehemmere.
For PCB og kvikksølv, som er årsaken til kostholdsrådene for mjøsfisk, kan imidlertid atmosfærisk langtransport være et bidrag til de høye nivåene av disse stoffene i fisk. Elvene, og dermed langtransportert luftforurensning, antas nå å være en viktigere tilførselsvei for bromerte flammehemmere enn lokale kilder.
Nedgang ved kommunale renseanlegg
I løpet av de siste tre årene er det en markert nedgang i nivåene av bromerte flammehemmere inn til Lillehammer renseanlegg samt i slam. Nivåene nærmer seg nå normalnivåer for renseanlegg av denne størrelse, noe som må sees i sammenheng med at en punktkilde for de bromerte flammehemmerne penta-BDE og HBCDD ble stanset i 2003. Nivåene ut av renseanleggene har hele tiden vært relativt lave da mesteparten av stoffene inn til anleggene fanges opp i slammet.
Del av handlingsplan
Rapporten er et ledd i miljøvernmyndighetenes handlingsplan for Mjøsa. Beregningene av tilførsler foretatt på grunnlag av et stort antall vann- og slamprøver på de kommunale renseanleggene samt vannprøver i elver inn til Mjøsa. Undersøkelsen har omfattet prøvetaking og analyser av PCB, bromerte flammehemmere, klorerte parafiner, bisfenol A og kvikksølv.
Arbeidet er utført av Norsk institutt for luftforskning (NILU), Norsk institutt for vannforskning (NIVA) med god hjelp av kommunene ved Mjøsa. Hovedkonklusjonene i rapporten ble presentert på årsmøtet til Vassdragsforbundet for Mjøsa med tilløpselver på Biri 27. mars i år. Det omfattende tallmaterialet i rapporten er nå ferdig bearbeidet.
Fortsetter arbeidet i 2007
Handlingsprogrammet for kontroll med utslipp av miljøgifter til Mjøsa er et samarbeid mellom Fylkesmannen i Hedmark, Fylkesmannen i Oppland, Mattilsynet, Nasjonalt folkehelseinstitutt, Statens forurensningstilsyn (SFT) og Vassdragsforbundet for Mjøsa med tilløpselver.
Programmet er oppdatert for 2007 med ytterligere miljøovervåking og nye undersøkelser. Blant annet vil målingene ved renseanleggene bli fulgt opp for å følge den positive trenden på renseanleggene, og vi vil videreføre miljøovervåkingen av atmosfærisk langtransporterte miljøgifter til Mjøsa.
Spørsmål kan rettes til:
- SFT: Seniorrådgiver Jon L. Fuglestad, vannseksjonen
telefon: 22 57 37 26, e-post: jon.fuglestad@klif.no - SFT: Senioringeniør Grete Marie Husø, seksjon for produkt og industrikontroll
telefon: 22 57 36 71, e-post: grete-marie.huso@klif.no - NIVA: Forsker Eirik Fjeld, miljøgifter og forsuring
telefon: 22 18 52 92. e-post: eirik.fjeld@niva.no
Tema
