Analysen er en del av miljøvernforvaltningens arbeid for å finne årsakene til den omfattende sukkertaredøden i Sør-Norge. Tidligere undersøkelser viser at 90 prosent av sukkertaren langs Skagerrakkysten fra svenskegrensa til Lindesnes har forsvunnet i løpet av en periode på fem til ti år. I Rogaland og Hordaland har halvparten av sukkertaren forsvunnet. Artsdatabanken har rødlistet sukkertaren som ”nær truet”.

Næringssalter hemmer gjenvekst

Et av de viktigste funnene i denne analysen er den tilsynelatende økte betydningen av norske næringssaltutslipp i forhold til langtransporterte tilførsler.

Næringssaltene fosfor og nitrogen fører til overgjødsling. Tidligere undersøkelser har vist at overgjødsling hemmer gjenvekst av sukkertare i områdene der sukkertaren har forsvunnet eller har blitt sterkt redusert. Undersøkelsene viser at økt sjøtemperatur som følge av klimaendringer har vært utløsende for bortfallet av sukkertare.

Mindre næringssalter fra Europa

Tidligere beregninger har vist at 80 prosent av nitratet i kyststrømmen har kommet fra langtransporterte tilførsler. Den nye analysen viser at tilførslene fra sørlige deler av Nordsjøen og Tyskebukta har gått ned fra 1995. Dette kan være årsaken til at vannkvaliteten langs ytre deler av kysten har blitt bedre de siste årene.

Den positive effekten av utslippsreduserende tiltak på kontinentet har likevel ikke kommet kysten i Sør-Norge fullt ut til gode. Årsaken er at sterke sørvestlige vinder har økt mengden av vann som er blitt transportert fra kontinentet til norskekysten.

Økt norsk andel av næringssalter

Tilførsler av næringssalter fra norske bekker og elver med avrenning til sørlige kystområder har imidlertid vært vedvarende, med en økning i tilførslene fra elver på Østlandet. Dermed opprettholdes belastningen i fjorder og kystbasseng hvor det er mindre utskiftning av vannmassene enn på den ytre kysten. I forhold til de langtransporterte tilførslene, tyder det på at andelen av de norske næringstilførslene har økt. Lokale tiltak kan derfor få større betydning for restituering av miljøet i den indre kystsonen.

Mange miljøbelastninger samtidig

Analysen viser også et sammenfall av mange forhold som høy sjøtemperatur, lite vind og bølger sommerstid og høye tilførsler av næringssalter og partikler i samme tidsrom som sukkertaren forsvant. Økende nedbør, mange fryse-tine-episoder og store flommer i høst- og vinterhalvåret har ført til utvasking av næringssalter og partikler fra jorda.

Dette har bidratt til mer slam i sjøen og dårligere vannkvalitet. Disse forholdene forklarer mye av årsaken til at vi ikke ser effektene av tiltakene mot næringssalttilførsler fra industri, avløp og jordbruk som påvirker Skagerrak.

Rekordhøye sjøtemperaturer

Rapporten viser også at sommeren 1997 skiller seg ut både med spesielt langvarige og rekordhøye sjøtemperaturer opp mot dødelig grense for sukkertare, som er cirka 23 grader. Samtidig ga lite vind og bølger en dårligere vannutskiftning på indre kyst og temperaturer opp til 20 grader ned til 20 meters dyp.

Påfølgende varme somre sammen med god næringstilgang har gjort det gunstigere for konkurrerende organismer som blant annet de trådformede sommeralgene. Disse trådalgene dominerer nå flere områder der sukkertaren er blitt borte. Tidligere undersøkelser viser en endring av økosystemet på den indre Skagerrakkysten som muligens kan reverseres hvis miljøforholdene bedres.

Bekrefter tidligere undersøkelser

De mange funnene i denne analysen støtter opp under tidligere undersøkelser som har pekt på klimaeffekter og næringssalter i kombinasjon som de viktigste årsakene til sukkertarens bortfall.

Mens varmere vann slår ut eksisterende sukkertare, er nedslamming og den kraftige veksten av trådalger meget sannsynlig de viktigste årsakene til at sukkertaren ikke vokser opp igjen. Mye av slammet skyldes at vannet inneholder for mye næringssalter. Bunnslam på Skagerrakkysten synes å hemme rekrutteringen av sukkertare og bidrar til en vedvarende dårlig økologisk tilstand.

Vil kartlegge aktuelle kilder

SFT vil videreføre overvåking av sukkertareskog og vannkvalitet på Skagerrakkysten og på Vestlandet. SFT vil også kartlegge aktuelle kilder og fordelingen av tilførsler mellom de ulike sektorene. Sukkertareproblematikk vil også bli berørt under oppfølgingen av vannforvaltningsforskriften som krever at det lages tiltaksplaner for kystområder som ikke har god økologisk tilstand. Betydningen av de nasjonale tilførslene av næringssalter og jordpartikler, og mindre langtransporterte tilførsler, må vurderes grundigere. SFT tar nå initiativ overfor landbruksmyndighetene for å vurdere de lokale tilførslene.