Det er Bioforsk som på oppdrag fra SFT har kartlagt ulike miljøgifter i de to innsjøene. En tilsvarende undersøkelse gjennomført i 2004 viste relativt høye nivåer av flere miljøgifter i fisk fra vann nedstrøms avfallsdeponier. Formålet var å undersøke om fisk i innsjøer som mottar sigevann fra avfallsdeponier kan ha høyere nivåer av miljøgifter enn fisk i innsjøer uten slik sigevannstilførsel.

Betydelig grad av usikkerhet

Forskerne fanget to gjedder i Gjersrudtjern og fire i Årungen, mens målet var å få tatt prøver av rundt 20 fisk. Gjeddene i Gjersrudtjern var også svært store, noe som gir en forventning om mer enn gjennomsnittlig høy konsentrasjon av miljøgifter i leveren. Dette ble ikke påvist, med unntak av PCB. Begrenset omfang av prøvemateriale gjør at undersøkelsen ikke er omfattende nok til å kunne trekke sikre konklusjoner om avrenningen fra deponiene bidrar til miljøgiftinnholdet i fisken.

Sigevann fra deponier blir behandlet

Gjersrudtjern og Årungen i Akershus mottar sigevann fra henholdsvis Grønmo og Bølstad avfallsdeponier. Hoveddelen av sigevannet fra Grønmo samles i dag opp, forbehandles og ledes til kommunalt renseanlegg. Det er derfor eldre utslipp fra Grønmo og dagens langtransporterte luftforurensning som eventuelt tilfører Gjersrudtjern miljøgifter. Sigevann fra Bølstad gjennomgår lokal behandling før utslipp til en bekk som leder til Årungen.

Lite kvikksølv, for mye PCB

Undersøkelsen har kartlagt nivåer av plantevernmidler, PCB, kvikksølv og bromerte flammehemmere i sigevann fra deponiene, i grunnvann, i sjøbunn og i fisk. Resultatene viser ingen spor av plantevernmidler i verken sjøbunnen eller i fisk, og kvikksølvnivåene i fisken som ble undersøkt var lave og karakterisert som ubetydelig forurenset.

Nivåene av bromerte flammehemmere i fisk var også lave, og har i Årungen gått ned siden undersøkelsen i 2004. Dette kan skyldes utfisking av eldre fisk. Innholdet av PCB i fisk i disse vannene var relativt høyt i forhold til andre innsjøer, årsaken kan være en kombinasjon av tidligere tilførsler, langtransporterte lufttilførsler og at stor, gammel fisk er undersøkt.

Kostholdsråd

Vitenskapskomiteen for mattrygghet vil vurdere om resultatene fra denne undersøkelsen vil endre kostholdsrådene for de to innsjøene. De gjeldende kostholdsrådene for all ferskvannsfisk i Norge er at gravide og ammende ikke bør spise gjedde og abbor over 25 centimeter, ørret over én kilo eller røye over én kilo. Andre personer bør ikke spise disse fiskeslagene mer enn én gang i måneden i gjennomsnitt. Disse kostholdsrådene er satt på grunn av generelt kvikksølvinnhold i ferskvannsfisk. Mattilsynet har også egne kostholdsråd for fiskelever på grunn av PCB og dioksiner.