Klif - Miljøteknologi kan gi bærekraftig verdiskapning

Les mer:

Miljøteknologi kan gi bærekraftig verdiskapning

25.06.07 Norge kan lettere løse egne miljøproblemer, hjelpe andre land og samtidig tjene gode penger. Det er tre ting på en gang, og SFT mener dette er mulig hvis Norge satser offensivt på miljøteknologi. Men det haster med å ta tak i denne muligheten for bærekraftig verdiskapning.

Norge bør styrke tilbudet av miljøteknologi ved å:

Styrke eksisterende forsknings- og innovasjonsprogrammer som foreslått i rapporten ”Miljøteknologi – forslag til samarbeidsmodell og tiltak fra 2008”. Rapporten er et felles forslag fra Innovasjon Norge, Forskningsrådet og SFT, og ble overlevert Miljøverndepartementet og Nærings- og handelsdepartementet i april 2007. Her anbefales det å bruke ytterligere 200 millioner kroner i året på miljøteknologi.
Iverksette og finansiere et samarbeid mellom de tre institusjonene, som også beskrives i fellesrapporten. Samarbeidet innebærer koordinering av institusjonenes miljøteknologirelaterte arbeid, nye aktiviteter i inn- og utland, styrket informasjonsarbeid og samarbeid om langsiktige strategier, virkemidler og tiltak.

Det skriver SFT i rapporten ”Miljøteknologi – slik kan Norge bli et foregangsland” som publiseres i dag. SFTs arbeid viser at Norge har flere sterke forskningsmiljøer og leverandørindustri på miljøområdet, men særlig de mange små aktørene sliter med markedsinnpass internasjonalt. For eksempel eksporterer Norge langt mindre miljøteknologi enn Danmark, Sverige og Finland.

Tiltak på kort og lang sikt

- Våre naboland og flere andre land i Europa satser stadig mer på miljøteknologi. Norge har ingen helhetlig og langsiktig strategi for hvordan vi skal kunne ta opp konkurransen. For å henge med må Norge iverksette tiltak på både kort og lang sikt, sier SFT-direktør Ellen Hambro.

Nødvendig for miljøet

En vellykket satsing forutsetter at en betydelig, varig, målrettet og velkoordinert satsing erstatter dagens myndighetsinnsats, som er fragmentert, lite koordinert og beskjeden. Da kan norsk miljøteknologi gi betydelige gevinster både for miljøet og for norsk næringsliv.

- Teknologi kan ikke løse alle miljøproblemene. Men vi kan heller ikke løse miljøproblemene uten bedre og billigere teknologi, sier Ellen Hambro.

Miljømyndighetene skaper etterspørsel

OECD har estimert at verdensmarkedet for miljøteknologi er på 4000 milliarder kroner årlig. Den årlige veksten er på 5-20 prosent, og markedet forventes å bli større enn legemiddelmarkedet. Utfordringen er å skape rammebetingelser som gjør at norsk næringsliv satser og lykkes i dette markedet.

Norge bør styrke etterspørselen etter miljøteknologi ved å:

Styrke miljøvernforvaltningens internasjonale arbeid som bidrar til strengere miljøkrav i andre land. Eksempler på slikt arbeid er påvirkning av regelverksutvikling i EU og internasjonale avtaler, og samarbeid med andre lands miljømyndigheter om utvikling av regelverk og tilsyn med næringslivet.
Styrke oppfølgingen av at den som forurenser skal betale miljøkostnadene for sine utslipp.
Oftere benytte grønne avgifter i kombinasjon med utslippskrav og andre reguleringer. Det vil gi sterkere incentiver til kontinuerlig miljøforbedring og teknologiutvikling, og gjøre det lettere for myndighetene å få tilsiktet effekt av reguleringer.
Bruke offentlig innkjøpspolitikk (grønne innkjøp) mer aktivt for å fremme miljøteknologi.
Styrke miljøforvaltningens teknologikompetanse og andre forutsetninger som gir grunnlag for bedre utnyttelse av kravstilling som virkemiddel for utvikling og bruk av miljøteknologi.
Styrke samarbeid og kunnskapsdeling mellom miljøvernforvaltningen og sektormyndigheter som har viktige virkemidler for å fremme miljøteknologi. særlig innen nærings- og avgiftspolitikken.

- Miljøvernmyndighetene har en viktig rolle for å skape marked for norsk miljøteknologi ved å utvikle og håndheve nasjonale miljøkrav, og ved å påvirke utviklingen av internasjonalt miljøregelverk, sier Ellen Hambro. Samtidig må bedre og billigere teknologi utvikles ved å styrke norsk forskning og innovasjon på miljøområdet, noe SFT, Innovasjon Norge og Forskningsrådet i foreslo i en felles anbefaling i april 2007.

Foregangsland satser betydelig

Land som Danmark, Tyskland, Canada og Japan kan i dag kalles foregangsland for miljøteknologi. Disse landene har en profilert politisk satsing på miljøteknologi, og de tilpasser de økonomiske og administrative rammebetingelsene slik ny teknologi kan konkurrere med gammel og mer forurensende teknologi. Her settes også av betydelige offentlige midler til utvikling og kommersialisering og profilering av ny teknologi.

- På tross av flere gode eksempler som Tomra og REC, er ikke Norge et foregangsland, sier Ellen Hambro.

Åpner for omstilling til miljøindustri

Hvis vi i dag foretar de riktige investeringene, kan vi skape varig næringsvirksomhet som vil gi verdiskaping og stabile attraktive arbeidsplasser i framtiden. Her blir utdanning, forskning og utvikling av avgjørende betydning. En bevisst satsing på ny, bærekraftig næringsutvikling – til erstatning for bedrifter og næringer som forsvinner – gir store muligheter, men vil kreve helhetlige og langsiktige prioriteringer.

Spørsmål kan rettes til:

Assisterende direktør Trond Syversen,
telefon: 22 57 35 74, e-post: trond.syversen@klif.no
Prosjektleder Per Døvle, internasjonal seksjon,
telefon: 22 57 34 37 / 997 14 498, e-post: per.dovle@klif.no

Tema

Miljøkart

g
Globalt