De norske NOx-utslippene økte sterkt fram til 1986. Nedgang i den økonomiske aktiviteten, samt innføring av strengere krav til avgasser fra veitrafikken, førte til en reduksjon i utslippene fra 1986 til 1992. Deretter har det vært en økning fram til en topp på 229.000 tonn i 1999 for deretter å fall til omtrent 195.000 tonn i 2006. Utslippene i 2006 var 6 prosent lavere enn i 1990.

I Norge er kildene til utslipp av nitrogenoksid (NOx) først og fremst forbrenning av fossilt brensel i industri, offshore oljeaktivitet og mobile kilder på land og til havs. Den største utslippskilden er kysttrafikk og fiske, som står for 37 prosent av utslippene. Petroleumsvirksomheten økte andelen til 24 prosent i 2005 og har dermed gått forbi veitrafikken, som sto for 18 prosent av utslippene. De resterende 21 prosent fordeles på andre kilder som blant annet industri, luftfart og andre mobile kilder.

Hydrokarboner (NMVOC)

På grunn av økt aktivitet i oljeproduksjonen økte de norske utslippene av NMVOC med ca. 33 prosent fra 1990 til 2001. I 2001 var utslippet 389.000 tonn. Deretter gikk utslippene sterkt ned. I 2006 var de falt til 196.345 tonn, vel 33 prosent under 1990-nivået. Dermed er forpliktelsen etter Gøteborgprotokollen nesten oppfylt. Forbedringer ved lasting av råolje, i form av gjenvinning av oljedamp, er den viktigste årsaken til reduksjonen. Det har også vært en nedgang i utslippene fra veitransporten.

Utvinning og ilandføring av olje og gass er den største kilden til utslipp av NMVOC i Norge. Lasting og lagring av råolje i Nordsjøen er den største enkeltkilden til NMVOC-utslipp. I 2005 sto denne kilden for omlag 42 prosent av utslippene. Andre store kilder er veitrafikk og bruk av løsemidler. I 2005 bidro veitrafikken med ca. 13 prosent og bruk av løsemidler med ca. 19 prosent av utslippene. De resterende 28 prosentene kom fra andre kilder som blant annet industri, husholdninger, småbåter og bensindistribusjon.