Miljøvernmyndighetene fortsetter arbeidet med å overvåke tilførsler av miljøgifter i og til Mjøsa. Rapporten fra den nye undersøkelsen blir først klar senere i vår, men representanter fra Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og SFT presenterte tirsdag foreløpige resultater på årsmøtet til Vassdragsforbundet for Mjøsa med tilløpselver.

Kommunale renseanlegg

Undersøkelser ved de kommunale renseanleggene rundt Mjøsa viser størst tilførsel av bromerte flammehemmere via renseanleggene HIAS (Hamar, Løten, Ringsaker og Stange), Lillehammer og Rambekk. Flammehemmere av typen PBDE dominerer, mens det er funnet mindre av typen HBCDD.

På Lillehammer var det fram til 2003 tilkoblet ledningsnettet en punktkilde for den bromerte flammehemmeren penta-BDE. Tilførslene via Lillehammer renseanlegg ut til Mjøsa ser nå ut til å nærme seg et normalt nivå for et anlegg av denne størrelse, men nivået er fortsatt noe forhøyet. Målingene ved renseanleggene blir fulgt opp med ytterligere undersøkelser i 2007.

Elver og byområder

I Lågen, Hunnselva og Svartelva ble det tatt vannprøver fire ganger i 2006. Resultatene gir primært et bilde av mengden langtransportert forurensning som tilføres Mjøsa. Konsentrasjonene av miljøgifter er jevnt over lave. Nivåene av PBDE er noe høyere i Hunnselva enn i Lågen fordi Hunnselva går gjennom mer industrialiserte og befolkede områder.

Den nye undersøkelsen viser at elvene bidrar med mer tilførsler av bromerte flammehemmere enn det som kommer via renseanleggene. Den bromerte forbindelsen som dominerer i elvene, gjenfinnes imidlertid i svært små konsentrasjoner i fisk. Bidraget fra elvene, og dermed langtransportert forurensning, ser derfor ikke ut til å være årsaken til at fisken i Mjøsa har høye nivåer av bromerte flammehemmere.

Undersøkelsen viser at overvann fra byområdene ser ut til å være en ubetydelig kilde til nivåene av miljøgifter i Mjøsa.

Fisk

Ut i fra dagens kunnskap inneholder ikke mjøsfisk så mye av stoffgruppen bromerte flammehemmere at det gir grunn til kostholdsråd. Gjeldende kostholdsråd for fisk fra Mjøsa er basert på høye nivåer av stoffene PCB og kvikksølv. Resultatene fra den nye undersøkelsen viser likevel at det vil ta lang tid å bryte ned nivåene av bromerte flammehemmerne i fisk.

Både i ørret og lågåsild har det vært relativt stabile nivåer av PBDE de siste fire årene. Endringene som ses er ikke tydelige nok til at vi foreløpig kan trekke konklusjoner om trender.

Fortsetter arbeidet i 2007

Handlingsprogrammet for kontroll med utslipp av miljøgifter til Mjøsa er et samarbeid mellom Fylkesmannen i Hedmark, Fylkesmannen i Oppland, Mattilsynet, Nasjonalt folkehelseinstitutt, Statens forurensningstilsyn (SFT) og Vassdragsforbundet for Mjøsa med tilløpselver. Programmet er oppdatert for 2007 med ytterligere miljøovervåking  og nye undersøkelser.