
Ved akutt
forurensning
ring: 110
Til toppen av siden
Les mer:
Miljøstatus i Norge
Relaterte tema:
Økende tilførsler av næringssalter
15.03.07 Nye beregninger viser at norskekysten tilføres mer menneskeskapte utslipp av nitrogen og fosfor på strekningen fra Lindesnes i sør til den russiske grensen i nord. På kyststrekningen fra svenskegrensa til Lindesnes viser beregningene reduserte tilførsler, men faktiske målinger av vannkvaliteten viser ingen reduksjoner i konsentrasjonen av disse stoffene.
Næringssalter
- Næringsalter er nødvendige for et godt fungerende økosystem. Hvis tilførslene blir for store, skjer det en opphopning av biologisk materiale i økosystemet. Dette kan medføre masseforekomster av alger, tilgroing, nedslamming av bunnen, redusert sikt i vannmassene og oksygenmangel.
- Flere av disse forholdene vil endre det biologiske mangfoldet. Fisk og skalldyr kan forsvinne og vi kan få hyppigere oppblomstringer av skadelige alger.
Årlig beregnes tilførsler av næringssaltene fosfor og nitrogen til kystvannet. Beregningen er basert på opplysninger om utslipp fra jordbruk, kommunalt avløp, industri, oppdrettsnæring og naturens egne tilførsler. De siste beregningene gjelder tilførsler i 2005, og er utført av Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Bioforsk på oppdrag fra SFT og Statens landbruksforvaltning.
Oppdrettsnæringens utslipp er doblet
Beregningene viser at oppdrettsnæringen står for 80 prosent av menneskeskapte fosfortilførsler på strekningen Lindesnes-russergrensa, samt 50 prosent av de menneskeskapte nitrogentilførslene til det samme området. Dette innebærer at utslippene av næringssalter fra oppdrettsnæringen på denne strekningen er mer enn doblet for både nitrogen og fosfor siden 1990, noe som tilsvarer utslippsøkning på cirka 10 prosent i året. Landbruk er nest største kilde for nitrogen på denne strekningen, med drøyt 30 prosent av de menneskeskapte tilførslene.
Størst belastning langs Skagerrak
Skagerrakkysten fra svenskegrensa til Lindesnes er det området i Norge som er mest påvirket av disse næringssaltene. På denne strekningen er Norge forpliktet gjennom Nordsjøavtalene og Konvensjon om beskyttelse av det marine miljø i det nordøstlige Atlanterhav (OSPAR) til å halvere de menneskeskapte utslippene av næringssalter i perioden fra 1985 til 2005.
Tilførselsberegningene viser at målet er nådd for fosfor, med en reduksjon på i overkant av 60 prosent. For nitrogen er imidlertid reduksjonen på bare om lag 40 prosent. Til tross for disse utslippsreduksjonene, viser faktiske målinger av vannkvaliteten på denne strekningen ingen tydelige reduksjoner av nitrogen og fosfor siden 1990.
Kildespesifikke reduksjoner
Forskjellene mellom beregnede tilførsler og målt vannkvalitet kan skyldes at beregningene bare omfatter kildespesifikke reduksjoner. Dermed er det ikke tatt høyde for langtransport av næringssalter fra andre land via havstrømmer og luft. Videre kan endringer i klimaet med mildere vintre og kraftigere regnskyller de siste årene ha ført til økt utvasking av næringssalter fra landarealer, og dermed også i bakgrunnsavrenningen.
De faktiske målingene av vannkvaliteten foretas i forbindelse med den årlige miljøovervåkingen av næringssalter i kystområdene.
Kan gi ubalanse i økosystemene
Norske tilførsler utgjør en liten del av de totale tilførslene av næringssalter, som består av både naturlige og menneskeskapte utslipp som fraktes med havstrømmer til norskekysten. Uavhengig av næringssaltenes opprinnelse, kan unaturlige mye næringssalter rokke ved den naturlige balansen i økosystemene.
SFT står bak beregningene av tilførsler av næringssaltene fosfor og nitrogen til kystvannet for å følge med på miljøsituasjonen og vurdere mulige tiltak.
Spørsmål kan rettes til:
- Seniorrådgiver Jon Fuglestad, vannseksjonen
telefon 22 57 37 26, e-post jon.fuglestad@klif.no - Seksjonssjef Anne Sundbye, vannseksjonen
telefon 22 57 35 32, e-post anne.sundbye@klif.no
Tema
